Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Med usikkerhet: LO (HI)
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | [32] | (42) | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 2E
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Berlinerpoppel Populus ×berolinensis er en hagehybrid mellom sibirsk laurbærpoppel Populus laurifolia og kultivaren søylepoppel (cv. 'Italica') av europeisk-vestsibirsk svartpoppel P. nigra. Arten ble frambragt i den botaniske hagen i Berlin-Dahlem i 1865 med laurbærpoppel som mor (Karhu 2000). Den er et relativt langlevd tre. Den er frøsteril, men har effektiv klonal vekst med rotskudd. Den har i seinere år vært sterkt angrepet og svekket av en sykdom, trolig "bakterievisning" forårsaket av Xanthomonas populi (Talgø et al. 2009), noe som har ført til omfattende greindød og fjerning av trær.
Berlinerpoppel har arvet noe av søyleformen fra svartpoppel cv, 'Italica', med oftest smal krone, men kan også bli et bredt, stort tre, f.eks. i flommarkskog ved Hamar.
Berlinerpoppel ble først dokumentert i samlingene fra Øf Sarpsborg: Øienkilen i 1959. Omtrent ti år senere (i 1970-1971) ble den dokumentert fra to steder i Oslo, i Ak Asker og Bu Hole og Ringerike, noe som tyder på at den var blitt så stor i hager at folk begynte å kaste den ut med hageavfall (eller kanskje også at botanikere ble oppmerksomme på den.). Arten er nå godt etablert noen steder i Akershus (spesielt Skedsmo), Mjøsstranda ved Hamar og Åkersvika og andre steder øst ved Mjøsa (He Stange, Hamar og Ringsaker) og i søndre Buskerud (Lier, Drammen), trolig også i Vf Tjøme. Den er også kjent fra andre fylker. Den forventes å ekspandere ytterligere.
Berlinerpoppel er innført som prydtre. Den formerer seg trolig bare med rotskudd i landet, kanskje også ved at avbrukne kvister og greiner rotslår. Spredningen skjer ved oppgraving av rotskudd fra hager og parker med påfølgende dumping i naturen. Den spres også ved forflytning av jordmasser. Dette er nok til at arten øker i antall forekomster, til dels raskt.
Arten har et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet til stort, som en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Arten vurderes til å ha en liten økologisk effekt. Arten er - til tross for manglende egenspredning - etablert mange steder, særlig i flommarkskog der den svært lokalt kan ta over dominansen i tresjiktet og etablere nytt og fremmed tresjikt i typer som ikke har det naturlig. Trærne blir meget store og overtopper den hjemlige vegetasjonen. Den fortrenger altså stedegne arter, men vi kjenner ikke til noen sårbare eller truete arter som er direkte rammet (foreløpig).
Berlinerpoppel vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko, på grunn av invasjonspotensialet og en liten økologisk effekt. Ved forrige vurderingsrunde ble den kategorisert som svært høy økologisk risiko; den gangen ble både påvirkning på hjemlige arter og naturtyper vektet til nivå 3 på økologisk effekt, noe som det ikke er grunnlag for i de opplysningene vi har tilgjengelig.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T30 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 180 | 3 | 5 | 8 | 540 | 900 | 1440 | |
Utbredelsesområde (km2) | 110000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 1500 | 2700 | 4500 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Berlinerpoppel ble først dokumentert i samlingene fra Øf Sarpsborg: Øienkilen i 1959. Omtrent ti år senere (i 1970-1971) ble den dokumentert fra to steder i Oslo, i Ak Asker og Bu Hole og Ringerike, noe som tyder på at den var blitt så stor i hager at folk begynte å kaste den ut med hageavfall (eller kanskje også at botanikere ble oppmerksomme på den.). Arten er nå godt etablert noen steder i Akershus (spesielt Skedsmo), Mjøsstranda ved Hamar og Åkersvika og andre steder øst ved Mjøsa (He Stange, Hamar og Ringsaker) og i søndre Buskerud (Lier, Drammen), trolig også i Vf Tjøme. Den er også kjent fra andre fylker. Den forventes å ekspandere ytterligere.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1941 | 1960 | Øf Fredrikstad: Øienkilen 1959 |
4
( 4 * 1) |
Øs | |||
1961 | 1980 |
32
( 32 * 1) |
Øs,OsA,Bu | ||||
1981 | 2000 |
88
( 88 * 1) |
OsA,He,Bu,Ve | ||||
2001 | 2016 |
100
( 100 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Ro,St | ||||
1959 | 2016 |
216
( 216 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Sf,St |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1959 | Øf Fredrikstad: Øienkilen | 1989 | Bu Lier: Gilhusodden |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37-C-3 | avfallsdeponi o.l. |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Med hageutkast. |
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Populus ×berolinensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1804