Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Poa chaixii parkrapp

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Parkrapp Poa chaixii stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Arten er et meget langlevd flerårig gras med klonal vekst og med frøformering. Den forekommer i parker og parkliknende skog.

For parkrapp gir spredningshistorikken trolig et feil bilde; den er heller en oppdagelseshistorikk. Arten kom trolig til Norge bare med grasfrø til bruk i parker på slutten av 1800-tallet (Nordhagen 1954). Den er inntil ganske nylig bare funnet i gamle parkanlegg ved herregårder etc. I de aller siste tiårene er det noen få funn utafor disse parkene, noe som tyder på svært begrenset lokal spredning. Oppdagelseshistorien er derimot lang, med en forsinkelse for flere forekomster på mer enn 100 år mellom antatt innførsel og oppdagelse. For alle følgende forekomster antar vi innførsel mellom 1820 og ca 1900, med oppdagelsesår i parentes: Vf Tønsberg: Jarlsberg (1874), Ak Bærum: Bærum Verk (1888), Ho Bergen: Alvøen (1917), Ho Stord: Lærerskolens have (1925), VA Mandal: Furulunden (1933), Te Nome: Ulefoss (1949), Oslo: Bogstad ([1840] 1951), Øf Moss: Tordenrød (1952), Ho Bergen: Åstveit (1954), ST Trondheim: Rotvoll (1954, se Nordhagen 1954), Ro Stavanger: Hindal (1955), Vf Larvik: Fritzøehus (1955), Te Kragerø: Berg (1955), Oslo: Øvre Ljan (1969), VA Kristiansand: Kjos (1971), Ho Kvinnherad: Rosendal (1975), Øf Fredrikstad: Nes i Torsnes (1980), ST Trondheim: Belvedere (2002), AK Lørenskog: Losby (2005), Oslo: Bygdøy (2005).

Arten er kommet inn til landet med grasfrø, trolig oftest som en bevisst tilsatt andel av grasfrøet. Den har frøreproduksjon, men fruktene har ikke noen spesiell tilpasning til spredning.

Parkrapp har et moderat invasjonspotensial. Dette er en kombinasjon av moderat median levetid, men begrenset ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten kan være enda lågere enn våre analyser viser, på grunn av oppdagelseshistorikken (se ovenfor).

Arten vurderes til ikke å ha noen kjent negativ økologisk effekt. Den er kommet inn som plengras, særlig i større parker, og har etablert seg og holdt seg stabil i rundt 100 år uten å ekspandere videre. Arten har fortrengningskapasitet, men den er etablert nesten utelukkende i gamle parker som nå enten er seminaturlig eng eller sterkt endret mark. På grunn av artens låge ekspansjonshastighet i kombinasjon med at eventuelle nyetableringer nok i hovedsak vil være på sterkt endret mark, vurderer vi arten til å ha ingen effekt.

Konklusjon

Parkrapp vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 552 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet. Arten er trygg i landet med nesten 50 ganske stabile forekomster og trolig titusener av reproduserende skudd (ramets).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
87
Nedre kvartil
74
Øvre kvartil
102

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten synes å være begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 184 2 3 4 368 552 736
Utbredelsesområde (km2) 125000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 25

Potensiell utbredelse

Arten har nesten ingen ekspansjon per dags dato. Den er funnet mange nye steder de siste 50-70 årene, men de aller fleste av disse er gamle parker og storgårder hvor den nok har stått uoppdaget i over 100 år. Økning i funn betyr neppe noen økning i planter. Vi antar at det kan bli litt mindre av denne arten om 50 år og at den knapt vil dukke opp noen nye steder i landet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 340 500 660

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

For parkrapp gir spredningshistorikken trolig et feil bilde; den er heller en oppdagelseshistorikk. Arten kom trolig til Norge bare med grasfrø til bruk i parker på slutten av 1800-tallet (Nordhagen 1954). Den er inntil ganske nylig bare funnet i gamle parkanlegg ved herregårder etc. I de aller siste tiårene er det noen få funn utafor disse parkene, noe som tyder på svært begrenset lokal spredning. Oppdagelseshistorien er derimot lang, med en forsinkelse for flere forekomster på mer enn 100 år mellom antatt innførsel og oppdagelse. For alle følgende forekomster antar vi innførsel mellom 1820 og ca 1900, med oppdagelsesår i parentes: Vf Tønsberg: Jarlsberg (1874), Ak Bærum: Bærum Verk (1888), Ho Bergen: Alvøen (1917), Ho Stord: Lærerskolens have (1925), VA Mandal: Furulunden (1933), Te Nome: Ulefoss (1949), Oslo: Bogstad ([1840] 1951), Øf Moss: Tordenrød (1952), Ho Bergen: Åstveit (1954), ST Trondheim: Rotvoll (1954, se Nordhagen 1954), Ro Stavanger: Hindal (1955), Vf Larvik: Fritzøehus (1955), Te Kragerø: Berg (1955), Oslo: Øvre Ljan (1969), VA Kristiansand: Kjos (1971), Ho Kvinnherad: Rosendal (1975), Øf Fredrikstad: Nes i Torsnes (1980), ST Trondheim: Belvedere (2002), AK Lørenskog: Losby (2005), Oslo: Bygdøy (2005).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1840 Oslo: Bogstad 1821-1840 4
( 4   *  1) 		OsA
1841 1860 Oslo: Torshov 1858 4
( 4   *  1) 		OsA
1861 1880 Ak Bærum: Asker seminarium 1877; Vf Tønsberg Jarlsberg 1874 8
( 8   *  1) 		OsA,Ve
1881 1900 Ak Bærum 1888; Oslo: Merradalen 1896 8
( 8   *  1) 		OsA
1901 1920 Oslo: Merradalen 1911 1912; Vf Larvik: Bergslien 1907; Ho Bergen: Alvøen 1917 1918 12
( 12   *  1) 		OsA,Ve,Ho
1921 1940 Øf Halden 1935; Ak Bærum 1937; Oslo 1933; VA Mandal 1933 1937 1939; Ho Stord 1925, 1926 1927 24
( 24   *  1) 		Øs,OsA
1941 1960 48
( 48   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Va,Ro,Ho,St
1961 1980 44
( 44   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Va,Ho
1981 2000 52
( 52   *  1) 		OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St
2001 2016 48
( 48   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,St
1840 2016 184
( 184   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Mellom- og Sør-Europa, Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført med grasfrø, kanskje bevisst som parkgras, og sikkert fra naturlig utbredelsesområde lengre sør i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1821-1840

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1821-1840 Oslo: Bogstad

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til grøntanlegg Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Nordhagen, R. 1954. Om gjennombruddet av den engelske landskapsstil i nordisk havekunst og dens betydning for Nordens flora. Blyttia. 12: 37-101
  • Nordhagen, R. 1954. Om Poa Chaixii i det gamle parkanlegg på Rotvoll ved Trondheim og et funn av Luzula luzuloides i Lunden på Kjørbo i Bærum. Blyttia 12: 158-166.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Poa chaixii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 6. October) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1800