Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Pimpinella major stor gjeldkarve

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Stor gjeldkarve Pimpinella major stammer fra Kaukasus og Europa nord til Sør-Skandinavia. Arten er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon. Delfruktene spres nokså passivt, kanskje litt med dyr.

Stor gjeldkarve ble funnet for første gang i Norge på gården Bukta i Hyggen i Bu Røyken i 1886. Funnet vakte en del oppsikt blant botanikere, og arten ble samlet 34 ganger fra samme forekomsten i perioden 1886-1942. Den var opplagt godt etablert ettersom forekomsten tålte så massiv innsamling. Forekomsten står utmerket fortsatt, i 2002 estimert til 200 rosetter. I 1932 ble arten funnet ved Tørkop fabrikker i Vf Svelvik, rett over fjorden fra Hyggen. Dette var et enkeltfunn inntil Tore Berg i 2003 fant tre godt etablerte forekomster i Tørkopp-Svelvik-området; her har arten tydeligvis stått i minst 70 år uten å bli gjenfunnet. I senere år er arten funnet i store mengder på mange steder i samme område og også over grensa til Drammen og i Hurum. Det tredje området i Norge der arten er etablert, er i Kirkenes-Bjørnevatn-området i Fi Sør-Varanger, der den ble først funnet i 1960, men opplagt har stått siden krigen. Den er nå funnet 3-4 steder ved gamle tyske militæranlegg og er opplagt kommet inn med tysk hestefôr. De tre norske forekomstgruppene har vært langvarige og noen av dem individrike (Røyken, Svelvik), men arten har ikke greidd å spre seg mye videre. Alle andre funn har vært av meget kortvarige forekomster.

Arten er trolig kommet inn med grasfrø, kanskje fra Danmark-Sverige til Sør-Norge på 1800-tallet, fra Mellom-Europa til Finnmark med tysk hestefôr under andre verdenskrig.

Invasjonspotensialet er begrenset, som en kombinasjon av moderat median levetid, men liten ekspansjonshastighet. Stor gjeldkarve er veletablert i Buskerud/Vestfold (Røyken, Drammen, Svelvik) og Finnmark (Sør-Varanger), kanskje også i Oslo, men har vært ustabil ellers. Den ekspanderer, men svært langsomt og nå bare ved egenspredning.

Arten har ingen kjent negativ økologisk effekt.

Konklusjon

Stor gjeldkarve vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 260 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, men arten har allerede vært stabil eller i økning i over 100 år på flere av forekomstene, og mange er svært individrike (totalt trolig godt over 1000 individer, noe som tilsier NT etter D1-kriteriet). Som et kompromiss setter vi derfor VU.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
38
Nedre kvartil
32
Øvre kvartil
47

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 52 2 5 8 104 260 416
Utbredelsesområde (km2) 4000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Etableringene synes ha skjedd nokså tilfeldig, og det er ikke mulig å forutse hvor arten kan dukke opp ellers. Tre etableringer har vært vellykkete: i Oslo (kanskje på slutten av 1800-tallet, kanskje slutten av 1900-tallet), i grenseområdet mellom Buskerud og Vestfold (fra slutten av 1800-tallet i Røyken, senere med spredning til Drammen, Svelvik og Hurum), og i Sør-Varanger (under andre verdenskrig). Vi anslår en dobling i forekomstareal i de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 200 500 800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark ✘ ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Stor gjeldkarve ble funnet for første gang i Norge på gården Bukta i Hyggen i Bu Røyken i 1886. Funnet vakte en del oppsikt blant botanikere, og arten ble samlet 34 ganger fra samme forekomsten i perioden 1886-1942. Den var opplagt godt etablert ettersom forekomsten tålte så massiv innsamling. Forekomsten står utmerket fortsatt, i 2002 estimert til 200 rosetter. I 1932 ble arten funnet ved Tørkop fabrikker i Vf Svelvik, rett over fjorden fra Hyggen. Dette var et enkeltfunn inntil Tore Berg i 2003 fant tre godt etablerte forekomster i Tørkopp-Svelvik-området; her har arten tydeligvis stått i minst 70 år uten å bli gjenfunnet. I senere år er arten funnet i store mengder på mange steder i samme område og også over grensa til Drammen og i Hurum. Det tredje området i Norge der arten er etablert, er i Kirkenes-Bjørnevatn-området i Fi Sør-Varanger, der den ble først funnet i 1960, men opplagt har stått siden krigen. Den er nå funnet 3-4 steder ved gamle tyske militæranlegg og er opplagt kommet inn med tysk hestefôr. De tre norske forekomstgruppene har vært langvarige og noen av dem individrike (Røyken, Svelvik), men arten har ikke greidd å spre seg mye videre. Alle andre funn har vært av meget kortvarige forekomster.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 Ak Asker 1888; Oslo 1893; Bu Røyken: Hyggen fra 1886 12
( 12   *  1) 		OsA,Bu
1901 1920 Bu Røyken: Hyggen; Te Porsgrunn: Herøya 1915 8
( 8   *  1) 		Bu,Te
1921 1940 Ak Ås: NLH 1926; Bu Røyken: Hyggen; Vf Svelvik: Tørkop fra 1932 12
( 12   *  1) 		OsA,Bu,Ve
1941 1960 Bu Røyken: Hyggen; AA Grimstad: Haugland 1948 1951; Ho Bergen: Fantoft 1955 1958; Fi Sør-Varanger: Bjørnevatn (tysk polemokor) 1960 16
( 16   *  1) 		Sikkert også i Vf Svelvik. Bu,Aa,Ho,Fi
1961 1980 AA Grimstad: Fjære kirke - Bie 1968 4
( 4   *  1) 		Sikkert også i Bu Røyken: Hyggen, Vf Svelvik: Tørkop og Fi Sør-Varanger: Bjørnevatn Aa
1981 2000 Ak Asker: Sem 1991; Oslo: Brekke 1998 2000; Fi Sør-Varanger: Ternevatn og Kongsgamdalen 1998 1999 2000 16
( 16   *  1) 		Sikkert også Bu Røyken og Vf Svelvik OsA,Fi
2001 2016 Bu Drammen, Røyken, Hurum: Vf Svelvik; Fi Sør-Varanger 36
( 36   *  1) 		Bu,Ve
1886 2016 52
( 52   *  2) 		OsA,Bu,Ve,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Europa nord til Sør-Skandinavia, Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Ukjent -
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn med grasfrø, trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1886

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1886 Bu Røyken: Hyggen, "Bukten"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
av fôr eller agn Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Innført med tysk hestefôr under andre verdenskrig.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pimpinella major, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. October) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1793