Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | [21] | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2A
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Stor gjeldkarve Pimpinella major stammer fra Kaukasus og Europa nord til Sør-Skandinavia. Arten er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon. Delfruktene spres nokså passivt, kanskje litt med dyr.
Stor gjeldkarve ble funnet for første gang i Norge på gården Bukta i Hyggen i Bu Røyken i 1886. Funnet vakte en del oppsikt blant botanikere, og arten ble samlet 34 ganger fra samme forekomsten i perioden 1886-1942. Den var opplagt godt etablert ettersom forekomsten tålte så massiv innsamling. Forekomsten står utmerket fortsatt, i 2002 estimert til 200 rosetter. I 1932 ble arten funnet ved Tørkop fabrikker i Vf Svelvik, rett over fjorden fra Hyggen. Dette var et enkeltfunn inntil Tore Berg i 2003 fant tre godt etablerte forekomster i Tørkopp-Svelvik-området; her har arten tydeligvis stått i minst 70 år uten å bli gjenfunnet. I senere år er arten funnet i store mengder på mange steder i samme område og også over grensa til Drammen og i Hurum. Det tredje området i Norge der arten er etablert, er i Kirkenes-Bjørnevatn-området i Fi Sør-Varanger, der den ble først funnet i 1960, men opplagt har stått siden krigen. Den er nå funnet 3-4 steder ved gamle tyske militæranlegg og er opplagt kommet inn med tysk hestefôr. De tre norske forekomstgruppene har vært langvarige og noen av dem individrike (Røyken, Svelvik), men arten har ikke greidd å spre seg mye videre. Alle andre funn har vært av meget kortvarige forekomster.
Arten er trolig kommet inn med grasfrø, kanskje fra Danmark-Sverige til Sør-Norge på 1800-tallet, fra Mellom-Europa til Finnmark med tysk hestefôr under andre verdenskrig.
Invasjonspotensialet er begrenset, som en kombinasjon av moderat median levetid, men liten ekspansjonshastighet. Stor gjeldkarve er veletablert i Buskerud/Vestfold (Røyken, Drammen, Svelvik) og Finnmark (Sør-Varanger), kanskje også i Oslo, men har vært ustabil ellers. Den ekspanderer, men svært langsomt og nå bare ved egenspredning.
Arten har ingen kjent negativ økologisk effekt.
Stor gjeldkarve vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 52 | 2 | 5 | 8 | 104 | 260 | 416 | |
Utbredelsesområde (km2) | 4000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 200 | 500 | 800 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | ✘ | ✘ | |
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Stor gjeldkarve ble funnet for første gang i Norge på gården Bukta i Hyggen i Bu Røyken i 1886. Funnet vakte en del oppsikt blant botanikere, og arten ble samlet 34 ganger fra samme forekomsten i perioden 1886-1942. Den var opplagt godt etablert ettersom forekomsten tålte så massiv innsamling. Forekomsten står utmerket fortsatt, i 2002 estimert til 200 rosetter. I 1932 ble arten funnet ved Tørkop fabrikker i Vf Svelvik, rett over fjorden fra Hyggen. Dette var et enkeltfunn inntil Tore Berg i 2003 fant tre godt etablerte forekomster i Tørkopp-Svelvik-området; her har arten tydeligvis stått i minst 70 år uten å bli gjenfunnet. I senere år er arten funnet i store mengder på mange steder i samme område og også over grensa til Drammen og i Hurum. Det tredje området i Norge der arten er etablert, er i Kirkenes-Bjørnevatn-området i Fi Sør-Varanger, der den ble først funnet i 1960, men opplagt har stått siden krigen. Den er nå funnet 3-4 steder ved gamle tyske militæranlegg og er opplagt kommet inn med tysk hestefôr. De tre norske forekomstgruppene har vært langvarige og noen av dem individrike (Røyken, Svelvik), men arten har ikke greidd å spre seg mye videre. Alle andre funn har vært av meget kortvarige forekomster.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1881 | 1900 | Ak Asker 1888; Oslo 1893; Bu Røyken: Hyggen fra 1886 |
12
( 12 * 1) |
OsA,Bu | |||
1901 | 1920 | Bu Røyken: Hyggen; Te Porsgrunn: Herøya 1915 |
8
( 8 * 1) |
Bu,Te | |||
1921 | 1940 | Ak Ås: NLH 1926; Bu Røyken: Hyggen; Vf Svelvik: Tørkop fra 1932 |
12
( 12 * 1) |
OsA,Bu,Ve | |||
1941 | 1960 | Bu Røyken: Hyggen; AA Grimstad: Haugland 1948 1951; Ho Bergen: Fantoft 1955 1958; Fi Sør-Varanger: Bjørnevatn (tysk polemokor) 1960 |
16
( 16 * 1) |
Sikkert også i Vf Svelvik. | Bu,Aa,Ho,Fi | ||
1961 | 1980 | AA Grimstad: Fjære kirke - Bie 1968 |
4
( 4 * 1) |
Sikkert også i Bu Røyken: Hyggen, Vf Svelvik: Tørkop og Fi Sør-Varanger: Bjørnevatn | Aa | ||
1981 | 2000 | Ak Asker: Sem 1991; Oslo: Brekke 1998 2000; Fi Sør-Varanger: Ternevatn og Kongsgamdalen 1998 1999 2000 |
16
( 16 * 1) |
Sikkert også Bu Røyken og Vf Svelvik | OsA,Fi | ||
2001 | 2016 | Bu Drammen, Røyken, Hurum: Vf Svelvik; Fi Sør-Varanger |
36
( 36 * 1) |
Bu,Ve | |||
1886 | 2016 |
52
( 52 * 2) |
OsA,Bu,Ve,Fi |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1886 | Bu Røyken: Hyggen, "Bukten" |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Spredning | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
av frø | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
av fôr eller agn | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk | Innført med tysk hestefôr under andre verdenskrig. |
Datasett begrenset til forekomster som ble stabile. Analyse med mørketallsintervall 3-10.
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pimpinella major, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1793