Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Acer tataricum tatarlønn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Tatarlønn Acer tataricum er et lite, men langlevd tre med seksuell formering med frø. Vingefruktene vindspres, men trolig bare over begrensete distanser (50-100 m).

Tatarlønn dyrkes lite som prydtre, i motsetning til den langt mer populære og nære slektningen sibirlønn. Treet er sett i enkelte parker, særlig på jernbanestasjoner. Arten er hardfør, spesielt i sommervarme områder på søndre Østlandet. Den er foreløpig begrenset til sju dokumenterte forekomster i naturen, i Øf Fredrikstad: Øra søppeldeponi (ingen varig plass), Ak Ås: to lokaliteter, og Oslo, He Stange: Sanderud, Bu Drammen: Strømsø, og Vf Horten: Ferjekaien.

Arten er foreløpig trolig bare funnet som spredt fra dyrkning. Det er ikke noe som tyder på at den er etablert nok til at den er i gang med noen egenspredning i norsk natur.

Invasjonspotensialet er vanskelig å spå basert på totalt sju forekomster. Vi anslår det til begrenset, med begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Det er en økning i funn med fire av de sju forekomstene på 2000-tallet.

Det er ingen kjent eller antatt negativ økologisk effekt av tatarlønn.

Konklusjon

Tatarlønn dyrkes som prydtre og er funnet forvillet fra 1948 (Oslo), men særlig fra 1995 (Ak Bærum). Arten er foreløpig registrert fra skrotemark og fra skog (ikke spesifisert til naturtype). Den har potensial for etablering i større deler av boreonemoral og sørboreal sone på Østlandet, men vil neppe overta dominansen eller føre til alvorlig fortrengning av arter eller strukturendring i naturtyper. Den vurderes derfor til å medføre lav økologisk risiko og bare på grunn av invasjonspotensialet.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Totalt 7 forekomster, trolig bare bestående av enkeltindivider, gir rødlistekategori CR ved bruk av D1. Estimert forekomstareal på 56 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
Med et så tynt datasett er det vanskelig å anslå årlig økning. Sett over 15 år, er den årlige økningen en kvart forekomst. Samtidig har det kommet til to nye de siste 5 årene. Anslår derfor en økning på én forekomst i året.
Ekspansjonshastighet i m/år
153.53

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone i nokså kontinentale strøk på Sør- og Sørøstlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 28 1 2 3 28 56 84
Utbredelsesområde (km2) 2500
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Fire nye forekomster de siste 15 årene er ikke akkurat en skremmende utvikling, men det kan likevel være at arten er i starten på en ekspansjon. Dette tilsvarer en kvart ny forekomst årlig som gir drøyt 10 nye forekomster på 50 år. Med et mørketall på 2 anslår vi at arealet om 50 år vil drøyt tredobles. Vi antar at arten kan dukke opp i de fylkene på Sør- og Sørøstlandet som foreløpig ikke er dekt.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 84 168 252

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Tatarlønn dyrkes lite som prydtre, i motsetning til den langt mer populære og nære slektningen sibirlønn. Treet er sett i enkelte parker, særlig på jernbanestasjoner. Arten er hardfør, spesielt i sommervarme områder på søndre Østlandet. Den er foreløpig begrenset til sju dokumenterte forekomster i naturen, i Øf Fredrikstad: Øra søppeldeponi (ingen varig plass), Ak Ås: to lokaliteter, og Oslo, He Stange: Sanderud, Bu Drammen: Strømsø, og Vf Horten: Ferjekaien.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 AA Arendal 1920 4
( 4   *  1) 		Aa
1941 1960 Oslo: Holmenkollen (spontan busk i skogen) 1948 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 AA Bærum: Øverland arboret (sjølsådd utafor arboretet) 1995; He Stange: Sanderud 2000 8
( 8   *  1) 		OsA,He
2001 2016 12
( 12   *  1) 		OsA,Bu,Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Sørøst-Europa og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Dyrkes noe som prydtre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1912

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1912 Oslo: Briskebyveien
Norsk natur 1919 AA Arendal 1995 Ak Bærum: Haslum Øverland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Acer tataricum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 22. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/177