Scopolia carniolica galnebær

Galnebær Scopolia carniolica er en flerårig urt (staude) som formerer seg med frø og som har effektiv klonal vekst med jordstengler. Den kommer fra høyereliggende områder i Mellom- og Øst-Europa (nord til Litauen, øst til Ukraina). På Østlandet er den blitt dyrket som medisin- og prydplante siden 1800-tallet, men er trolig sjelden dyrket i andre landsdeler. Arten kan stå igjen etter dyrkning, men er også funnet i ulike typer skog: edelløvskog, løvskog (uspesifisert), granskog og drenert svartorskog, foruten i skyggefull grasbakke og skrotemark (avfallsplass, fortau).

Siden første funn av galnebær i 1941 i Oslo: Abbediengen, har det vært en merkbar økning i innsamling. Det kan skyldes en reell spredning, men også økt oppmerksomhet rundt forvilling av hageplanter (og fordi denne planten er særpreget og lett blir lagt merke til når den blomstrer). Arten er bare funnet i lavland/kystområder fra Østfold til Vestfold og inn til Mjøsområdet i Hedmark og Oppland, samt enslige forekomster i Ro Stavanger og ST Trondheim de siste 10 årene. Arten har vært dyrket på Østlandet siden 1800-tallet (og enkelte forvillete planter funnet på 1960- og 1970-tallene er i parker fra 1800-tallet og kan ha vært der i 100 år før de ble oppdaget). Den er trolig lite dyrket i andre landsdeler. Den kommer fra høgereliggende områder lenger sør og øst i Europa, og kan vel ha potensial til å vokse også noe utenfor dagens utbredelsesområde.

Arten er innført som hageplante, men den brukes lite nå. Den er introdusert til norsk natur ved frøspredning fra hager, kanskje i noen tilfeller ved hageutkast. Videre spredning i norsk natur ved frø og lokalt ved klonal vekst. I botanisk hage i Kristiansand trives arten utmerket og setter frø, men frøplanter er ikke observert (Per Arvid Åsen pers.komm.).

Invasjonspotensialet er moderat (med usikkerhet til stort), en kombinasjon av moderat median levetid (med usikkerhet til høg) og moderat høg ekspansjonshastighet. Lokalt har arten stor koloniseringsevne på grunn av klonal vekst, men ikke målbart i prosent av noen enkelt naturtype.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Arten blomstrer svært tidlig og visner ned nokså tidlig i sesongen og har derfor liten fortrengningseffekt.

Galnebær vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur (med usikkerhet til potensielt høg), og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Det er ikke kjent at galnebær har negativ effekt på hjemlige arter eller definerte naturtyper. Arten kan ha potensial til å vokse også noe utenfor dagens utbredelsesområde, basert på dens krav i området med hjemlig utbredelse.