Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Populus trichocarpa kjempepoppel

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Med usikkerhet: LO (NK)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
(11) [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet både opp og ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kjempepoppel eller vestamerikansk balsampoppel Populus trichocarpa er en vestlig nordamerikansk art i et langt belte langs Stillehavskysten fra Alaska sør til Mexico. Den reproduserer med frø som vindspres (og med rotskudd). En rekke kloner for hagebruksformål er beskrevet for ulike deler av landet (Vike 2006), og formering av disse skjer ved produksjon av stiklinger.
En revisjon av herbariematerialet i Oslo (der det meste av dokumentasjonen trolig ligger) førte til sterk økning i kjente forekomster (75 %). Arten har vært neglisjert i norsk botanikk.

Vestamerikansk balsampoppel er funnet forvillet på flere steder fra første funn i Oslo: Bygdøy i 1941 til en spredt serie funn i kyststrøk fra Øf Sarpsborg og Moss til Ro Stavanger. Den kan tenkes å bli mer utbredt framover; den brukes en del i større anlegg, bl.a. i byene og langs veier.

Arten er relativt ny i kultur i Norge. Introduksjonen foregikk trolig fra 1950-tallet av da den ble forsøkt som produksjonstreslag (tømmer) på Vestlandet, Nord-Norge og i indre strøk av Østlandet (Børset 1985). Det finnes også et feltforsøk i Akershus. Arten formerer seg mest vegetativt med rotskudd, men frøspredning er postulert bl.a. i Ak Ås (Often 2007). Viderespredning skjer ved forflytning av jordmasser. Arten har ikke nådd fram til mer enn én generasjon med avkom i norsk natur.

Arten har en begrenset (med usikkerhet til låg) ekspansjonshastighet og en begrenset (med usikkerhet til moderat) median levetid. Dette gir et begrenset (med usikkerhet til både lågt og moderat) invasjonspotensial for arten.

Det er ingen kjent negativ økologisk effekt av arten.

Konklusjon

Kunnskapen om kjempepoppel eller vestamerikansk balsampoppel i Norge er begrenset, men arten vuderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Anslår færre enn 250 individer i landet, med et estimert forekomstareal på 260 km2, noe som tilsier EN etter B2-kriteriet. Fordi det er en langlevd art med klonal formering, angir vi usikkerhet oppover fra EN.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
57
Nedre kvartil
39
Øvre kvartil
93

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten synes å være best tilpasset noe oseaniske seksjoner og boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 52 2 5 8 104 260 416
Utbredelsesområde (km2) 19100
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Kjempepoppel er i langsom ekspansjon og har i løpet av dryge 50 år fått et estimert forekomstareal på 260 km2. Vi anslår derfor en dobling i forekomstareal på 50 år. Vi antar også at potensielt utbredelsesområde er kystfylkene fra Østfold til Rogaland.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 200 500 800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Vestamerikansk balsampoppel er funnet forvillet på flere steder fra første funn i Oslo: Bygdøy i 1941 til en spredt serie funn i kyststrøk fra Øf Sarpsborg og Moss til Ro Stavanger. Den kan tenkes å bli mer utbredt framover; den brukes en del i større anlegg, bl.a. i byene og langs veier.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1941 1960 Oslo: Bygdøy 1941; Øf Sarpsborg: Fritynerparken 1945 8
( 8   *  1) 		Øs,OsA
1961 1980 Oslo: Etterstad 1980 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 Øf Moss 2000, Sarpsborg 2000; He Kongsvinger 1997 12
( 12   *  1) 		Øs,He
2001 2016 36
( 36   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Ro
1941 2016 52
( 52   *  1) 		Øs,OsA,He,Ve,Te,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika fra California til Alaska.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1941

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1941 Oslo: Bygdøy 2000 Øf Sarpsborg: Opsund

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til skogbruk Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra skogbruk Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Vike, E. 2006. Norske utvalg og foredlinger av busker og trær UMB-rapport 01/2006: 1-159
  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Often, A 2007. Laurbærrose, kjempepoppel og vestamerikansk hemlokk på Åsmyra, Ås i Akershus Blyttia 65: 187-194

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Populus trichocarpa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 18. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1753