Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Pinus peuce silkefuru

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Silkefuru Pinus peuce er en femnålet furuart som er blitt innført til Norge som prydtre fra Balkan etter 1900. For mer informasjon om skogskjøtsel av arten, se Børset (1985). Arten har vindspredte frø.

Det finnes noen få forsøksbestand i skog nordover til Troms; ellers er arten i bruk i hager og parker. Arten er funnet forvillet i Ho Voss 1994, Ak Ås 2005, AA Risør 2003 og ST Trondheim 2013. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Det kan tenkes at vi har noe mer silkefuru i norsk natur enn disse funnene antyder.

Silkefuru plantes i svært lite omfang, hovedsakelig som prydpre i større hager og parker. Det foreligger dokumentasjon av spredning fra ett forsøksfelt i Ak Ås (Østraat 1999, Tonjer 2011), men spredningen derfra er ikke tilstrekkelig til å opprettholde bestand over tid uten kultivering. Frøforvilling er rapportert fra Ak Ås i 2003 og trolig Ho Voss i 1994.

Arten har et begrenset invasjonspotensial (med usikkerhet til moderat), som kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Silkefuru vurderes til ingen kjent økologisk effekt. Arten har vært opplyst som mellomvert for solbærfiltrust Cronartium ribicola, en alvorlig skadesopp som angriper de stedegne artene villrips og solbær; se Hummer (2000) og Kaitera et al. (2003). Ifølge Farjon (2017) er imidlertid silkefuru resistent i motsetning til en del andre femnålete furuarter.

Konklusjon

Silkefuru vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn invasjonspotensialet. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012, hvor den ble vurdert til høy økologisk risiko, skyldes at vi nå har dokumentasjon på at arten ikke er vektor for sykdomsoverføring.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 160 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet. Vi setter EN, men med usikkerhet oppover fordi dette er en langlevd art som synes å ha en viss populasjonsvekst.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
5,5
Beskriv underliggende antakelser og data
Tre nye forekomster de siste 22 år gir: 3 x 4 x 10(mt) = 120 km2 / 22 år = 5,5 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
123.69

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 16 5 10 15 80 160 240
Utbredelsesområde (km2) 68500
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten er knapt nok i spredning, men mørketallet kan være betydelig. Trolig er alle fylker nord til Trøndelag potensielt areal. Vi anslår omlag en dobling av dagens forekomstareal de neste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 160 320 480

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det finnes noen få forsøksbestand i skog nordover til Troms; ellers er arten i bruk i hager og parker. Arten er funnet forvillet i Ho Voss 1994, Ak Ås 2005, AA Risør 2003 og ST Trondheim 2013. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Det kan tenkes at vi har noe mer silkefuru i norsk natur enn disse funnene antyder.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1981 2000 Ho Voss: Bømoen 1994 4
( 4   *  1) 		Samlings- og artsbankdata. Ho
2001 2016 Ak Ås 2003; AA Risør 2003; ST Trondheim 2013 12
( 12   *  1) 		Samlings- og artsbankdata. OsA,Aa,St
1994 2016 16
( 16   *  1) 		Samlings- og artsbankdata. OsA,Aa,Ho,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Sørøst-Europa: tre mindre områder på Balkan (se Børset 1985).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført prydtre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900-1949

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1900-1949 Innført til Norge etter 1900 1968 MR Surnadal: Todalen (Svinvik arboret)
Norsk natur 1994 Ho Voss: Bømoen/Mølstertunet 2005 Ak Ås: Rustadfeltet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående
til skogbruk Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
fra skogbruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Østraat, R. 1999. Registrering av foryngelse i ti bestand med fremmede bartrær Hovedoppgave i skogskjøtsel, Inst for skogfag, NLH
  • Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Hummer, K. E 2000. Hisotry of the origin and dispersal of white pine blister rust. HortTechnology 10: 515-517
  • Kaitera, J., Kauppila, T. & Hiltunen, R. 2013. Incidence of Cronartium ribicola in Finnish botanical gardens and five-needle pine plantations in northern Finland. Scandinavian Journal of Forest Research 28: 746-751
  • Farjon, A. 2017. Pinus peuce. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T34193A95751594.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pinus peuce, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1751