Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Picea pungens blågran

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Blågran Picea pungens er et fjelltre naturlig utbredt i Nord-Amerika (i indre, kontinentale deler av Rocky Mountains). Arten ble innført til Norge ca. 1890 og er stort sett brukt som prydtre i hager og som juletre. Den er relativt lyskrevende, hardfør og klarer seg godt på fattige jordtyper (Børset 1985). Den har vindspredte frø.

Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Vi har belegg i samlingene som antyder frøspredning fra Oslo: Bygdøy fra 2004 og 2006 (fra hage/park), Bu Drammen 2014 og Vf Larvik 2015. I tillegg finnes en del ikke digitalisert funninformasjon, bl.a. fra noen steder til i Drammen og Lier. Dette er et av de vanligste bartrær i hager, parker og anlegg, i en rekke kultivarer (se Hämet-Ahti et al. 1992 for Finland) og spesielt på Østlandet, og det er overraskende at arten er funnet så få ganger i naturen. Overlevelsen er kanskje ikke svært effektiv; blant annet viser en hovedoppgave ved UMB (Tonjer 2011) bare ca. 1% gjenfunn i 2010 av et totalt utplantet antall på 1125 individer i 1929.

Arten importeres til pryd og juletre og er kjent frøspredt ved noen få tilfeller.

Blågran har et begrenset invasjonspotensial, som en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Blågran vurderes til lav økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kun tre dokumenterte forekomster, i snitt med 1-2 individer. Dette gir etter rødlistas D1-kriterium kategorien CR med tilhørende laveste skår på median levetid. Vi antar imidlertid at mørketallet er høgt og angir et estimert forekomstareal på 240 km2, noe som tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
5
Beskriv underliggende antakelser og data
Vi anslår en ny forekomst hver annet år, noe som med mørketall 10 gir 5 forekomster i året.
Ekspansjonshastighet i m/år
91.49

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 12 10 20 30 120 240 360
Utbredelsesområde (km2) 1160
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Arten er dokumentert forvillet fra tre forekomster i fylkene Oslo, Buskerud og Vestfold, men er nok svært mye oversett og feiltolket og er lagt inn med høge mørketall. Arten har potensielt utbredelsesområde over hele Sør- og Midt-Norge. Vi anslår en dobling i forekomstareal 50 år fram i tid.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 240 480 720

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Vi har belegg i samlingene som antyder frøspredning fra Oslo: Bygdøy fra 2004 og 2006 (fra hage/park), Bu Drammen 2014 og Vf Larvik 2015. I tillegg finnes en del ikke digitalisert funninformasjon, bl.a. fra noen steder til i Drammen og Lier. Dette er et av de vanligste bartrær i hager, parker og anlegg, i en rekke kultivarer (se Hämet-Ahti et al. 1992 for Finland) og spesielt på Østlandet, og det er overraskende at arten er funnet så få ganger i naturen. Overlevelsen er kanskje ikke svært effektiv; blant annet viser en hovedoppgave ved UMB (Tonjer 2011) bare ca. 1% gjenfunn i 2010 av et totalt utplantet antall på 1125 individer i 1929.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2001 2016 Oslo: Bygdøy 2004 2006; Bu Drammen 2014; Vf Larvik 2015 12
( 12   *  1) 		Samlings- og artsbankdata. OsA,Bu,Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: Rocky Mountains fra Arizona og New Mexico nord til Montana.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Dyrkes som prydtre og til juletre, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - Ca. 1890

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) Ca 1890 Ukjent
Norsk natur 2004 Oslo: Bygdøy (Langvikbuktens S-side)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 40

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten er brukt i juletre- og pyntegrøntplantasjer.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Østgård, Å., Myking, T., Skage, J.O., Øyen, B.H. 2003. Hvorfor noen juletrær er grønne og andre blå Glimt fra skogforskningen 11/2003: 2
  • Hämet-Ahti, L., Palmén, A., Alanko, P. & Tigerstedt, P.M.A. 1992. Suomen puu- ja pensaskasvio. Dendrologian Seura - Dendrologiska Sällskapet r.y., Helsinki. 373.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Picea pungens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1750