Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Acer campestre naverlønn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Naverlønn Acer campestre er et langlevd tre som formerer seg seksuelt med frø. Fruktene har vinge og spres med vind over korte distanser, kanskje opp til 50-100 m. Naverlønn er viltvoksende i Vest-Asia og i Europa nord til Skottland, Danmark og Skåne. Arten ble opprinnelig innført som prydtre i Norge, sannsynligvis rundt midten av 1800-tallet, i beskjeden skala. Den etablerer seg best i lågurtskog på nokså tørr mark.

Naverlønn ble først samlet fra Bergen i 1873 og 1876, men disse innsamlingene anses å stamme fra plantete trær. Funnene i Oslo (Etterstad) i 1882 og 1883 antas å være bygd på forvillede trær. Funn i Ak Asker i 1888 i veikant er av opplagt forvillet plante. De påfølgende tiårene kommer flere funn av forvillede planter også fra VA Mandal, AA Arendal, og Ho Bergen. Arten ser ut til å å ha vært i spredning hovedsakelig på Bygdøy i Oslo. Ellers er det kun beskjeden spredning. Det antatt potensielle utbredelsesområdet omfatter bare de varmere delene av boreonemoral sone i Sørøst-Norge og på Sørlandet og kanskje Vestlandet nord til Møre og Romsdal, og artens langsomme ekspansjon gjør at vi forventer at det tar meget lang tid å fylle dette. Arten vil kunne profittere på temperaturøkning og utvidet vekstsesong.

Arten er funnet på veikanter men også naturalisert i ulike skogstyper, særlig tørre lågurttyper med furu eller edelløvtrær. Den har hatt en langsom, men jamn ekspansjon fra 1880-tallet, med første effektive etableringer i Oslo. På steder der den etableres, ekspanderer den langsomt. Hoveddelen av dagens utbredelsesmønster i Norge skyldes separate etableringer. Potensialet for spredning er absolutt latent; mengder av frøplanter er observert under store naverlønn-trær i alle fall i Oslo.

Det kan også være at naverlønn greier å ta seg inn i landet ved egen maskin ved et framtidig mildere klima, dvs. at den går over fra å være en fremmed til å bli en hjemlig art.

Arten sprer seg fra beplantninger ved vindspredning av fruktene.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid, men begrenset ekspansjonshastighet. Arten har et midlere tall etablerte forekomster, men har hatt låg ekspansjonshastighet gjennom hele perioden arten har vært i norsk natur (snart 150 år).

Arten vurderes til ikke å ha noen kjent negativ økologisk effekt. Arten har liten påvisbar effekt på de naturtyper der den etableres; den er lite plasskrevende og blir aldri dominerende. Acer-arter har vært angitt å ha allelopatiske effekter, men vi finner lite litteraturbelegg for dette, og uansett så opptrer naverlønn i så små mengder at effekten må være ubetydelig.

Konklusjon

Naverlønn blir vurdert til lav risiko i norsk natur på grunn av et moderat invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kjent fra ca. 40 forekomster i dag (150-160 km2 i forekomstareal), med et visst mørketall. Estimert forekomstareal er på 456 km2, nær grensa mellom EN og VU etter B2-kriteriet. Arten har langlevde forekomster, enkelte av dem godt over 100 år allerede, og vi setter VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
71
Nedre kvartil
59
Øvre kvartil
88

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten sprer seg først og fremst i boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 152 2 3 4 304 456 608
Utbredelsesområde (km2) 60000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde i kystfylkene minst nord til Møre og Romsdal. Ekspansjonshastigheten er nokså låg, og vi anslår bare ca 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 450 700 900

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Naverlønn ble først samlet fra Bergen i 1873 og 1876, men disse innsamlingene anses å stamme fra plantete trær. Funnene i Oslo (Etterstad) i 1882 og 1883 antas å være bygd på forvillede trær. Funn i Ak Asker i 1888 i veikant er av opplagt forvillet plante. De påfølgende tiårene kommer flere funn av forvillede planter også fra VA Mandal, AA Arendal, og Ho Bergen. Arten ser ut til å å ha vært i spredning hovedsakelig på Bygdøy i Oslo. Ellers er det kun beskjeden spredning. Det antatt potensielle utbredelsesområdet omfatter bare de varmere delene av boreonemoral sone i Sørøst-Norge og på Sørlandet og kanskje Vestlandet nord til Møre og Romsdal, og artens langsomme ekspansjon gjør at vi forventer at det tar meget lang tid å fylle dette. Arten vil kunne profittere på temperaturøkning og utvidet vekstsesong.

Arten er funnet på veikanter men også naturalisert i ulike skogstyper, særlig tørre lågurttyper med furu eller edelløvtrær. Den har hatt en langsom, men jamn ekspansjon fra 1880-tallet, med første effektive etableringer i Oslo. På steder der den etableres, ekspanderer den langsomt. Hoveddelen av dagens utbredelsesmønster i Norge skyldes separate etableringer. Potensialet for spredning er absolutt latent; mengder av frøplanter er observert under store naverlønn-trær i alle fall i Oslo.

Det kan også være at naverlønn greier å ta seg inn i landet ved egen maskin ved et framtidig mildere klima, dvs. at den går over fra å være en fremmed til å bli en hjemlig art.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Oslo: Etterstad fra 1882; Ak Asker: Skustadbro 1888 8
( 8   *  1)
OsA
1901 1920 Oslo: Bygdøy fra 1908 4
( 4   *  1)
OsA
1921 1940 Oslo: Bygdøy 4
( 4   *  1)
OsA
1941 1960 32
( 32   *  1)
OsA,Aa,Va,Ho
1961 1980 20
( 20   *  1)
Øs,Ve,Te,Va
1981 2000 28
( 28   *  1)
OsA,Aa,Ro
2001 2016 64
( 64   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va
1881 2016 152
( 152   *  3)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Europa, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia) og Vest-Asia øst til Kaukasus. I Europa er naverlønn hjemlig nord til Skottland, Danmark og Skåne.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som prydtre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1873

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1873 Ho Bergen
Norsk natur 1882 Oslo: Etterstad

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 30

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Acer campestre, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/174