Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | [32] | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 2E
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Rakbergknapp Phedimus aizoon er en langlevd flerårig, sukkulent urt med frøreproduksjon, men hovedformeringen skjer trolig med avrevne skuddbiter som rotslår. Arten stammer fra Nordøst-Asia. Den er innført som hageplante. Den etablerer seg på berg og grunnlende, med noe preferanse for baserikt berg.
Arten ble først notert i norsk natur på bergene langs Frognerkilen i Oslo i 1879, opplagt med utgangspunkt i dyrkning i hager. Området ble siden nedbygd, og det samme gjelder trolig alle andre tidlige forekomster (fram til 1938). Fra 1967 er arten funnet på ny som unnsluppet fra hager og er i langsom spredning, foreløpig registrert i ni fylker, i innlandet nord til Op Sel og Vestre Slidre og i kyststrøk til NT Verdal og Verran.
Rakbergknapp har potensial for frøreproduksjon og -spredning, men trolig er hoveddelen av det som dyrkes i hager enkeltkloner som ikke har mulighet for krysspollinering. Hovedspredningen skjer derfor med hageutkast og ved at avrevne skudd rotslår.
Arten har et moderat invasjonspotensial som er en kombinasjon av moderat median levetid og en begrenset ekspansjonshastighet.
Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt i semi-naturlig eng og på grunnlende (berg). Storparten av observasjonene er fra plasser i tilknytning til bebyggelse, langs veikanter, på tørre bakker og grunnlendt mark, på murer og knauser ved gårder. Den er plantet ved kirkegårder, og det finnes én registrering som forvillet bestand utenfor en kirkegård. Rakbergknapp er registrert på slåttemark ved Bu Hole: Bjørnstad gård (rikelig ca. 50 m fra hage, Bjureke pers. medd.). Slåttemark regnes som prioritert naturtype, og fjerning av arten inngår i skjøtselplanen for denne slåttemarken. I motsetning til andre Phedimus-arter, vokser rakbergknapp mer opprett og danner ikke store sammenhengende tepper. Den kan derved ikke sees på som noen stor trussel for opprinnelige arter i engmark eller på knauser, men den fortrenger opplagt litt. Rakbergknapp er enklere og raskere å fjerne fra naturlige habitater enn andre arter i samme slekt.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T32 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T1 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T2 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 100 | 2 | 5 | 8 | 200 | 500 | 800 | |
Utbredelsesområde (km2) | 100000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 600 | 1500 | 2400 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ||
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten ble først notert i norsk natur på bergene langs Frognerkilen i Oslo i 1879, opplagt med utgangspunkt i dyrkning i hager. Området ble siden nedbygd, og det samme gjelder trolig alle andre tidlige forekomster (fram til 1938). Fra 1967 er arten funnet på ny som unnsluppet fra hager og er i langsom spredning, foreløpig registrert i ni fylker, i innlandet nord til Op Sel og Vestre Slidre og i kyststrøk til NT Verdal og Verran.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1861 | 1880 | Oslo: Frognerkilen 1879 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1881 | 1900 | Oslo: Frognerkilen 1899, Framnes 1900 |
8
( 8 * 1) |
OsA | |||
1921 | 1940 | Oslo: Grefsen 1938; Ak Bærum: Lysaker 1935 |
8
( 8 * 1) |
OsA | |||
1961 | 1980 |
24
( 24 * 1) |
OsA,Op,Bu | ||||
1980 | 2000 |
24
( 24 * 1) |
OsA,Bu,Te,Ho,Nt | ||||
2001 | 2016 |
80
( 80 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Ho,Nt | ||||
1879 | 2016 |
132
( 132 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Ho,Nt |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1879 | Oslo: "Næsers løkken ved Frognerkilen, som vild på bergene i haven" |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Slåtteeng | EN | nå | 0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T6 | Strandberg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37-C-3 | avfallsdeponi o.l. |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T1 | Nakent berg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T2 | Åpen grunnlendt mark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | ||
privatpersoners egenimport | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Med hageutkast. |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Phedimus aizoon, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1727