Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Phalaris canariensis kanarigras

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten kommer sannsynligvis ikke til etablere seg i Norge i løpet av 50 år.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Kanarigras Phalaris canariensis er et ettårig gras fra Middelhavsområder og Macaronesia. Det blir funnet ofte i Norge, men er for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand, nå og i rimelig framtid. Arten har en nokså spesiell innførselshistorikk. Den kom inn på 1800-tallet i nokså stort omfang med ballastjord, korn og såfrø. Den ble funnet på et stort antall ballastplasser med langvarig frøbank. Funnfrekvensen går jamt nedover fra slutten av 1800-tallet fram til 1960, og de senere funnene i denne perioden er stort sett på ballastplasser der det har vært oppgraving eller annet anleggsarbeid, dvs. mobilisering av frøbank. Det siste funnet som kan settes direkte i relasjon til ballast og frøbank, er fra 1970 (Oslo: oppgraving av tomt på Akershus festning), minst 60 år etter at dette var en ballastplass. Fra å være omtrent borte fra norsk flora, nærmest eksploderer arten igjen i perioden 1960-1980, i samband med noe innførsel ved kornmøller, mye innførsel med fuglefrø, og generell innførsel av såfrø. Denne relativ høge frekvensen har holdt seg til nå, bl.a. fordi arten dyrkes som ettårig prydgras og inngår i fuglefrø. Arten blir sett (om enn ikke lenger samlet) i de fleste større bysentra hvert eneste år. Den blir likevel ikke vurdert som noen trussel fordi vi aldri har sett tegn til reproduksjon i eller nær norsk natur.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk i Norge

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Va,Ho,Mr,St
1881 1900 84
( 84   *  1)
Øs,OsA,Ve,Aa,Va,Ho,St,Tr
1901 1920 108
( 108   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St,No
1921 1940 64
( 64   *  1)
Øs,OsA,Va,Ro,Ho,St,Tr
1941 1960 44
( 44   *  1)
OsA,Va,Ho,St
1961 1980 196
( 196   *  1)
Øs,OsA,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St,No,Fi
1981 2000 120
( 120   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
2001 2016 100
( 100   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Ro,Ho,Mr,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika og V-Asia) og Macaronesia (del av NV-Afrika).

Nåværende utbredelse

Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn på en rekke vis: med ballastjord, som forurensning med korn, grasfrø og fuglefrø, og dyrket og forvillet som prydgras, fra en lang rekke områder.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1800-1849

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1820-1850 Oslo: "Ved Bryggerne i Christiania (fremkommet ved spildt Frøe eller Ballastjord?)"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Phalaris canariensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 9. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1714