Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Abies sibirica sibiredelgran

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sibiredelgran Abies sibirica er et stort tre med kjegleformet krone som har sitt naturlige utbredelsesområde i Russland (europeisk og asiatisk del). Det ble innført som prydtre i Norge ca. 1850. Det formerer seg hovedsakelig med frø hvor vindspredning og spredning med fugl er viktigste spredningsmåter. Treslaget har også evne til vegetativ formering ved dannelse av senkere.

Sibiredelgran ble innført som prydtre i Norge ca. 1850, men er senere brukt i forstlige forsøk i høyereliggende strøk og nordover til Finnmark. Treslaget er litt brukt i juletreproduksjon. Samlet produksjonsareal er neppe større enn 0,3 km2. Det er en hardfør og kontinental art som er best tilpasset klimaet nordpå og i fjellskogbeltet (Børset 1985). Den kan produsere mye frø, og spredningsevnen kan på enkelte lokaliteter være meget god (Nygaard et al. 1999), men som for de andre Abies-artene er rekrutteringen av nye frøbærende trær sterkt begrenset av hjorteviltskader, og edelgranlus har i enkelte tilfeller totalt ødelagt bestand av sibiredelgran (Børset 1985). Fra skogbruksområder antas det et forekomstareal for forvillete planter på 80 km2.

Det er lite informasjon å hente fra samlingsdata og Artsdatabanken. Arten er noenlunde pålitelig dokumentert med forekomstareal på 32 km2 i fem fylker (Østfold, Vest-Agder, Hordaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag), dvs. knapt fra de kjerneområdene der den er best tilpasset i østlige og nordlige deler. I Finland er dette den Abies-arten som har videst utbredelse og er mest hardfør som dyrket, nord til grenseprovinsene mot Finnmark (Hämet-Ahti et al. 1992).

Arten er blitt innført som skogstre, for juletreproduksjon og som prydtre. Den har frøspredning med vind og fugl, men har også evne til vegetativ spredning ved dannelse av senkere. Slik vegetativ spredning er kjent fra blant annet Ho Os og Voss og Ak Nannestad: Tømte.

Invasjonspotensialet er moderat, som følge av moderat median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten viser lokalt stor spredning av både vegetativ og generativ karakter.

Arten vurderes å ha liten økologisk effekt, knyttet til mulig fortrengning av stedegne arter i skog. Den har bl.a. forekomster i verneområder, som i Skeilia i No Alstadhaug og trolig i Junkerdalsura i No Saltdal, begge stedene i kalk-lågurtskog. Dette er en av de innførte bartrærne som er tilpasset er kaldt borealt klima, og det har dermed mulighet for spredning i bjørkeskogsområder i fjellet og nordpå. Dersom arten etablerer seg i større omfang i slike områder, må større effekter forventes i framtida.

Konklusjon

Sibiredelgran vurderes foreløpig til låg økologisk risiko, ut fra et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Vi anser den ikke foreløpig som noen stor risiko for norsk biologisk mangfold, men dette kan endre seg. Tallgrunnlaget for beregning av invasjonspotensial er begrenset, og potensialet kan være sterkt undervurdert, noe som i tilfelle kan flytte arten over i høg risiko. De økologiske effektene kan også bli større i kommende tidsrom (og vurderingsperioden er 5 generasjoner, dvs. 250 år fram i tid). Dette er en art som bør følges med.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Anslått forekomstareal (med mørketall) ligger på 800 km2, noe som tilsvarer VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
16
Beskriv underliggende antakelser og data
Vi antar 4 nye forekomster per år (med mørketall inkludert). På grunn av at hastigheten ligger i umiddelbar nærhet til en terskelverdi, setter vi usikkerhet nedover.
Ekspansjonshastighet i m/år
160.33

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-16 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til boreal sone og til noe kontinentale seksjoner. Artens økologiske effekter er også begrenset til slike seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 100 4 8 12 400 800 1200
Utbredelsesområde (km2) 160000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde over hele landet. Den er nokså lite plantet og vi antar (konservativt) 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 1200 1800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sibiredelgran ble innført som prydtre i Norge ca. 1850, men er senere brukt i forstlige forsøk i høyereliggende strøk og nordover til Finnmark. Treslaget er litt brukt i juletreproduksjon. Samlet produksjonsareal er neppe større enn 0,3 km2. Det er en hardfør og kontinental art som er best tilpasset klimaet nordpå og i fjellskogbeltet (Børset 1985). Den kan produsere mye frø, og spredningsevnen kan på enkelte lokaliteter være meget god (Nygaard et al. 1999), men som for de andre Abies-artene er rekrutteringen av nye frøbærende trær sterkt begrenset av hjorteviltskader, og edelgranlus har i enkelte tilfeller totalt ødelagt bestand av sibiredelgran (Børset 1985). Fra skogbruksområder antas det et forekomstareal for forvillete planter på 80 km2.

Det er lite informasjon å hente fra samlingsdata og Artsdatabanken. Arten er noenlunde pålitelig dokumentert med forekomstareal på 32 km2 i fem fylker (Østfold, Vest-Agder, Hordaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag), dvs. knapt fra de kjerneområdene der den er best tilpasset i østlige og nordlige deler. I Finland er dette den Abies-arten som har videst utbredelse og er mest hardfør som dyrket, nord til grenseprovinsene mot Finnmark (Hämet-Ahti et al. 1992).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1860 1965 80
( 80   *  1)
Nedkvitne & Wendelbo (1965). Data fra skogbruket. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,St,Nt,No,Tr,Fi
1941 1960 Ho Bergen: Fana Ormøya 1943 4
( 4   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Ho
1961 1980 ST Trondheim: Helkanseter 1972 4
( 4   *  1)
Samlings- og artsbankdata. St
2001 2016 Øf Rakkestad; VA Sirdal; Ho Bergen; MR Kristiansund; ST Trondheim 24
( 24   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs,Va,Ho,Mr,St
1943 2016 32
( 32   *  1)
Samlings- og artsbankdata Øs,Va,Ho,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Europeisk Russland og Sibir.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Dannmark (frø).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1860

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1860 Oslo 1900 Oslo
Norsk natur 1960 Ho Voss: Preststølen 1999 No Saltdal: Storjord

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4-C-16 lav-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til skogbruk Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ca. årlig Ukjent Pågående
til jordbruk (planteproduksjon) Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Juletreproduksjon.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra skogbruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten er brukt i juletre- og pyntegrøntplantasjer.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. 1999. Naturlig spredning av utenlandske treslag Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17
  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Hämet-Ahti, L., Palmén, A., Alanko, P. & Tigerstedt, P.M.A. 1992. Suomen puu- ja pensaskasvio. Dendrologian Seura - Dendrologiska Sällskapet r.y., Helsinki. 373.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Abies sibirica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/171