Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Petasites hybridus legepestrot

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,4D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 (34) [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Legepestrot Petasites hybridus er en flerårig, grovbygd, vel halv meter høy urt (staude) med ekstremt effektiv klonal vekst med jordstengler. Det er ikke kjent at legepestrot produserer frø i Nord-Europa. Planten har dessuten enkjønnete blomster og alle blomstene hos ett individ er av samme kjønn (særbu). Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den er etablert i fuktige enger og våtmark inkludert grøfter.

Arten ble først påvist ved VA Kristiansand i 1820-årene (Blytt 1828, Fægri 1992), dernest i Te Skien (1830-tallet) og Bu Lier (1840-tallet, på et sted hvor den fortsatt sto i 2016). Arten forekommer nå spredt til Troms med hovedvekt på kysten. Bestandene er meget langvarige. Forekomsten på Stoppen i Bu Lier som ble oppdaget i 1844, eksisterer fremdeles til tross for nedbygging til boligfelt på 2000-tallet. Arten er nesten umulig å utrydde der den er kommet inn.

Legepestrot antas å ha vært dyrket som medisinplante siden middelalderen (Fægri 1992), men det er svært tvilsomt om noen norske bestander skriver seg fra den tiden. Planten setter visstnok ikke frø i Norge. Spredningen skjer utelukkende med biter av jordstengler som følger med redskap, jordmasser m.m. som fraktes rundt av folk. Store forekomster i Trondheim skriver seg fra materiale som fulgte med importerte frukttrær fra Tyskland i 1882.

Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet til moderat. Dette er en kombinasjon av lang median levetid og en moderat (med usikkerhet til begrenset) ekspansjonshastighet.

Arten har en stor negativ økologisk effekt. Den etablerer seg helst på relativt dyp, næringsrik og frisk til fuktig jord. Den invaderer innmark som ikke lenger er i hevd, skogkanter, bekkedaler, veikanter og annen skrotemark. Når planten først er kommet inn, er den etablert til den blir fysisk utryddet ved ett eller annet inngrep, og dette krever stor innsats. Arten invaderer fuktige enger og skogkanter og fortrenger alle andre urter den vokser seg over. Dette gjelder også sårbare arter i flommark og flommarkskog.

Konklusjon

Legepestrot vurderes til svært høg økologisk risiko, et resultat av et høgt (til moderat) invasjonspotensial kombinert med en stor negativ økologisk effekt. Dette er en strengere vurdering enn sist da den ble vurdert til høg økologisk risiko. En rekke nye funn som har avdekket negativ effekt i flommark og flommarkskog, underbygger dette.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er 'trygg' i landet inntil neste istid kommer.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
173,7
Nedre kvartil
156,8
Øvre kvartil
192,5

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
V10 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
V13 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
V8 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 600 2 6 10 1200 3600 6000
Utbredelsesområde (km2) 330000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Det potensielle utbredelsesområdet omfatter alle fylker nord til Troms, og dette er fylt (polygonet), men med rom for fortetning. De siste 50 årene har det kjente forekomstareal mer enn tidoblet seg. Vi antar en høgere observerbarhet de siste årene, men det er likevel trolig store mørketall. Vi anslår (meget konservativt) en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3600 10800 18000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble først påvist ved VA Kristiansand i 1820-årene (Blytt 1828, Fægri 1992), dernest i Te Skien (1830-tallet) og Bu Lier (1840-tallet, på et sted hvor den fortsatt sto i 2016). Arten forekommer nå spredt til Troms med hovedvekt på kysten. Bestandene er meget langvarige. Forekomsten på Stoppen i Bu Lier som ble oppdaget i 1844, eksisterer fremdeles til tross for nedbygging til boligfelt på 2000-tallet. Arten er nesten umulig å utrydde der den er kommet inn.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Te Skien 1838; VA Kristiansand 1820-tallet 8
( 8   *  1)
Te,Va
1841 1860 Bu Lier: Stoppen fra 1844 4
( 4   *  1)
Bu
1861 1880 Oslo 1865; VA Kristiansand 1871; Ho Bergen 1865, 1866, 1869, 1872, 1873, 1874, 1877 40
( 40   *  2)
Også Bu Lier: Stoppen. OsA,Va,Ho
1881 1900 Vf Tønsberg 1881, 1883, 1884, 1890, 1897; Te Skien 1887, 1898; VA Kristiansand 1893 60
( 60   *  2)
Også Bu Lier: Stoppen Ve,Te,Va
1921 1940 Bu Lier 1907; Vf Tønsberg 1901, 1906, 1909, 1910, 1911, 1914; Te Skien 1901, 1919; VA Kristiansand 1910, 1912, 1913; Ho Kvinnherrad 1919, Kvam 1919, 1910, 1913, 1920, Fusa 1908; ST Trondheim1920 36
( 36   *  1)
Bu,Ve,Va,Ho,St
1941 1960 44
( 44   *  1)
OsA,Va,Ho,St,No
1961 1980 68
( 68   *  1)
OsA,He,Op,Bu,Aa,Va,Ho,St,No
1981 2000 176
( 176   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Va,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
2001 2016 512
( 512   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr
1820 2016 644
( 644   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante (kanskje også medisinplante), uvisst hvorfra. I ST Trondheim kommet inn med fruktrær fra Tyskland (naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1820-tallet

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1820-tallet VI Kristiansand (Blytt 1828, Fægri 1992)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41-C-1 eng-aktig oppdyrket mark
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
V8 Strandsumpskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
som annen smitte/forurensninger på/med planter Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Kommet inn med importerte frukttrær fra Tyskland i 1882.
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Spres med hageutkast.
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Blytt. M.N. 1828. Botaniske Optegnelser paa en Reise i Sommeren 1826. Magazin for Naturvidenskaberne 9: 241-283
  • Fægri, K. 1992. Pestrot (Petasites hybridus) - en klosterplante p.p. Blyttia 50: 115-119
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Handeland, S. 1992. Forvilla artar av pestrot - Petasites L Mill. Blyttia 50: 163-166

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Petasites hybridus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1703