Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Abies nordmanniana nordmannsedelgran

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Nordmannsgran Abies nordmanniana stammer fra Kaukasus og den nordøstre delen av Tyrkia. Nordmannsgran er et stort tre med med lette frø tilpasset vindspredning, men som forynger seg sparsomt i norsk natur. Et lite produksjonsareal (0,3 km2) kombinert med store viltskader begrenser artens ekspansjon. For skogbruket er juletreproduksjon det viktigste formål, noe som med få unntak utelukker konglebærende individer.

Arten ble innført ca. 1850 til Oslo og seinere i forsøk, hager og parker langs kysten. Nordmannsedelgran har et lite produksjonsareal fra skogbruk på ca 0,3 km2. Treslaget har til nå vist liten spredningsevne sammenlignet med andre Abies-arter. Som annen Abies-foryngelse begrenses den sterkt av hjorteviltskader. I samlingsdata og data fra Artsdatabanken er det registrert forekomster i 18 forekomstruter, med to tidlige funn i Øf Halden i 1905 og i Øf Moss i 1942. Ellers er alle funn i disse databasene fra etter 2000 og fordelt på 8 fylker til Sør-Trøndelag, med flest funn i Møre og Romsdal der man trolig har vært mer oppmerksom på arten enn ellers.

Arten er innført til juletredyrking og som prydtre, i lite omfang som skogstre. Viderespredning skjer med frø fra produksjonsarealer (oftest hage- og parktrær og arboreter).

Invasjonspotensialet er moderat, som en kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Tallmaterialet er litt problematisk. Nesten alle samlingsdokumenterte funn er gjort etter 2000, noe som trolig bare betyr at arten har vært oversett tidligere. Dette gjør at både beregning ved R-skript og som årlig tilvekst gir nokså høge hastigheter. Vi antar at ekspansjonshastigheten kan være overestimert som følge av det kronologisk skjeve datasettet med opplysninger, men samtidig ville arten landet i samme kategori for invasjonspotensiale sjøl om hastigheten ble satt til det halve.

Arten vurderes til å ikke å ha noen kjent økologisk effekt.

Konklusjon

Nordmannsgran vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er kjent 23 forekomster (184 når mørketall er innberegnet) av foryngelse. Estimert forekomstareal er på 736 km2, noe som tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
32
Beskriv underliggende antakelser og data
Arten sprer seg langsomt; den når sjelden reproduktivt stadium på produksjonsareal. De siste 16 årene er det registrert 16 nye forekomster som gir: 16 x 4 x 8(mt) = 512 km2 / 16 år = 32 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
336.33

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til ikke for kontinentale seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 92 4 8 12 368 736 1104
Utbredelsesområde (km2) 124000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde i alle fylker til og med Nordland, men muligens med unntak for innlandsfylkene på Østlandet. En viss økning i forekomstareal må påregnes særlig på grunn av spredning fra gamle parktrær. Fra skogbruket er juletreproduksjon det viktigste formål noe som utelukker konglebærende individer (bortsett fra i plantasjer der trærne ikke blir høstet). Vi anslår 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 1100 1600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble innført ca. 1850 til Oslo og seinere i forsøk, hager og parker langs kysten. Nordmannsedelgran har et lite produksjonsareal fra skogbruk på ca 0,3 km2. Treslaget har til nå vist liten spredningsevne sammenlignet med andre Abies-arter. Som annen Abies-foryngelse begrenses den sterkt av hjorteviltskader. I samlingsdata og data fra Artsdatabanken er det registrert forekomster i 18 forekomstruter, med to tidlige funn i Øf Halden i 1905 og i Øf Moss i 1942. Ellers er alle funn i disse databasene fra etter 2000 og fordelt på 8 fylker til Sør-Trøndelag, med flest funn i Møre og Romsdal der man trolig har vært mer oppmerksom på arten enn ellers.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1850 1964 52
( 52   *  1)
Nedkvitne & Wendelbo 1964. NS og belegg fra 1905 og 1942. Data fra skogbruket. Øs,OsA,He,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1965 2016 Artsdata og tidligere obs 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1901 1920 Øf Halden: Skonningsfoss 1905 4
( 4   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs
1961 1960 Øf Moss: Rødsskogen 1942 4
( 4   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs
2001 2016 64
( 64   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Mr,St
1905 2016 72
( 72   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Vest-Asia: Nord-Tyrkia, Kaukasus

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Planteskole Danmark.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1860

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1860 Ho Hardanger 1900 Ho Hardanger
Norsk natur 1953 AA Lillesand

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til skogbruk Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Brukt ved få tilfeller i forsøksplantinger i skogbruk, men er å betrakte som parktre.
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ca. årlig Ukjent Pågående
til jordbruk (planteproduksjon) Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Viktigste anvendelse i dag er juletreproduksjon.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra skogbruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Her inkludert arboreter.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten er brukt i juletre- og pyntegrøntplantasjer.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Reisæter, O. 1977. Dendrologi1 NLH forelesningsnotat

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Abies nordmanniana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 4. June) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/169