Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Glomerella acutata jordbærsvartflekk

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 (32) 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.

Glomerella acutata gjer til tider stor skade i norsk frukt- og bærproduksjon (Stensvand et al. 2007, 2017). Soppen kan øydeleggja avling av jordbær, kirsebær, hageblåbær o.a., men han angrip også bladverk og frukter på viltveksande tre. Vi har mellom anna funne soppen på rognebær og kristtorn blad. Rognebæra var delvis eller heilt råtne og kristornblada brune. Soppen produserar store mengder ukjønna sporar (konidiar) i infisert plantevev. I Noreg har vi også funne det kjønna stadiet til soppen på hageblåbær, noko som tidlegare berre var kjent frå laboratorie forsøk (Talgø et al. 2007).

Soppen er vidt utbreidd både på urte- og treaktige vekstar både i inn- og utland (Aamot 2007). Ved NIBIO finst det herbarium materiale av fleire vertplanter med angrep.

Glomerella acutata produserar store mengder ukjønna sporar (konidiar) som vert spreidde lokalt med vassprut i regnvær. Over større avstandar vert patogenet spreidd med infisert plantemateriale, men truleg også med vindborne, kjønna sporar sidan det stadiet no er funne her i landet.

Soppen har vore i landet lenge. Sundelin et al. (2015) stadfesta soppen med DNA analyse av herbarium materiale av eple frå 1957 frå både Hordaland og Buskerud, men det finst også eldre herb. materiale ved NIBIO, Ås. Invasjonspotensialet vert rekna som moderat (3).

Som nemnt over gjer soppen mellom anna skade på bær av naturleg førekomande rogn, men soppen ser ikkje ut til å truga rogn eller andre viltveksande artar.

Konklusjon

Dei fleste funn av soppen har vore gjort på dyrka jordbær, eple og kirsebær, og det er grunn til å tru at stort smittepress frå kulturplanter har ført til spreiing i naturen, men vurderinga her konkluderar med at økologisk risiko er låg (LO).



Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Tek utgangspunkt i beste anslag av førekomstareal - 800 km2
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
20
Beskriv underliggende antakelser og data
Det vert ikkje ført statistikk over nye tilfelle, men soppen vert stadig funnen på prøvar ved NIBIO - eit anslag på fem førekomstar siste året er reelt.
Ekspansjonshastighet i m/år
200.67

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Sorbus aucuparia LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Ja True
Ilex aquifolium LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Ja True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Vil kunna spreia seg lenger nord og høgare over havet til mildare det vert.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Funnen så langt i låglandet i Sør-Noreg.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 400 1 2 3 400 800 1200
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Det er grunn til å tru at denne soppen er/vert spreidd over heile landet, men truleg vil det vera ferre tilfelle i høve til areal i Nord-Noreg enn i Sør-Noreg på grunn av at mange vertplanter ikkje finst der, eller finst i mindre omfang.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1000 1500 2000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Soppen er vidt utbreidd både på urte- og treaktige vekstar både i inn- og utland (Aamot 2007). Ved NIBIO finst det herbarium materiale av fleire vertplanter med angrep.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 2017 400
( 400   *  1) 		Det imperfekta stadiet til soppen (Colletotrichum acutatum) er funne ved mange lokalitetar og på mange vertplanter, alt frå ugras til store tre som hestekastanje. Har ikkje gjennomgått alle funn, men har grunn til å tru at soppen finst i heile Sør-Noreg. Rimeleg anslag er rundt 100 funn x 4 km2. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

DAISIE (Delviering Alien Invasive Species Inventories for Europe) viser at Tyskland, Danmark, Sverige og Finland har C. acutatum på lista over framande artar.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Ikkje funne dokumentasjon på opphavsstad

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Tropisk -
  • Asia
  • Afrika
  • Sør-Amerika
Utbreidd i alle verdsdelar. Sjå utbreiingskart her: http://www.discoverlife.org/mp/20m?kind=Colletotrichum+acutatum&flags=glean:

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

I ei årrekkje har vi fått inn denne soppen til landet både på frukt/bær og planter

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1921

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1921 Oppland, Jevnaker

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
TS-T4_8 tofrøbladete
0.1-1.9
TS-T5 Levende vedaktige planter
0.1-1.9
T42-C-1 blomsterbed og liknende
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Ca. årlig 2 - 10 Pågående Ofte observert på importert frukt i butikkar og elles funne på diverse planter, både urteaktige og treaktige.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Spredning Tallrike ganger pr. år 2 - 10 Ukjent

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt på menneske.
Økonomiske effekter
Fører til økonomiske tap i bærproduksjonen i Noreg - til dømes jordbærsvartflekk på jordbær.
Grunnleggende livsprosesser
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Aamot, H. Udnes 2007. Colletotrichum acutatum i jordbær og andre vertplanter i Noreg Mastergradsoppgaver, UMB
  • Stensvand, A., Strømeng, G.-M., Talgø, V., Sundheim, L. 2007. Jordbærsvartflekk Colletotrichum acutatum Artsdatabankens faktaark nr 54. 2007: 1

Siden siteres som:

Talgø V, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Solheim H (2018, 5. juni). Glomerella acutata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 3. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1694