Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Med usikkerhet: HI (LO)
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | [23] | (33) | 43 | |
12 | (22) | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 3D , med usikkerhet ned.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Klatrevillvin Parthenocissus quinquefolia er en klatrebusk fra Nord-Amerika. Den har frøreproduksjon, men formering med frø er ikke dokumentert fra norsk natur. Arten er muligens for varmekrevende til å reprodusere seksuelt i Norge (Hansen 2004), men arten har potensial for vegetativ etablering i landet. Arten er dyrket i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet og har etter hvert i stor grad overtatt for P. inserta. Den er inkludert i Statens vegvesens liste: Kontraktsdyrka planter 2011-2016. Våren 2017 er det klatrevillvin som er til salgs hos plantasjen.no og hageland.no (nettsøk mai 2017), ikke villvin. Klatrevillvin har en klengetråd med en hefteskive, mens villvin har klengetråd uten hefteskive. Ellers ser de helt like ut.
Arten har skudd som rotslår og kan derfor danne store kloner. Klatrevillvin har derfor permanent forekomst her i landet.
Etter første funn i VA Kristiansand i 1959, og de to neste i Øf Rygge og i Oslo i 1990, er arten nå funnet i følgende fylker (med antall forekomster): Østfold (4), Akershus og Oslo (7), Buskerud (1), Vestfold (1), Telemark (2), Aust-Agder (1) og Vest-Agder (1). Vi mistenker at en del av det materialet som er navnsatt som P. inserta, kan høre hit og at arten allerede er en god del hyppigere enn vi anslår.
Klatrevillvin er en meget langlevd klatrebusk som er i ferd med å bli utbredt i hager og parkanlegg inkludert langs nye veianlegg. Spesielt langs stygge, utsprengte berg og støyskjermer. Alle forekomstene synes å skyldes utkast fra hager eller klonal vekst fra planting langs veier og lignende.
Klatrevillvin har et begrenset invasjonspotensial med usikkerhet til moderat, på grunn av en begrenset (til moderat) median levetid i landet og en begrenset ekspansjonshastighet.
Arten vurderes å ha middels økologiske effekter med usikkerhet til en liten effekt. Arten har økende forekomster på grunnlendt kalkmark, spesielt på kalkberg ved indre Oslofjord, hvor den kan fortrenge hjemlige, inkludert sårbare planter.
Klatrevillvin (og andre klatreplanter) er oppgitt å utgjøre en trussel for sylinderknøttsnegl Truncatellina cylindrica (VU) på Akershus festning (Olsen 2008). Området er imidlertid blitt ryddet for villvin og andre klatreplanter, fremmede arter som tilfeldigvis utgjorde en trussel på dette stedet. Sylinderknøttsnegl har 3-4 kjente lokaliteter i landet, alle i kalkområdene i Indre Oslofjord. Vi regner likevel med at det er lite sannsynlig for konflikt mellom de få forekomstene av klatrevillvin og denne sneglen og velger å anse dette som en usannsynlig effekt vi kan se bort fra.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt ⇓
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T2 | Ja | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T2 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 > 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 60 | 2 | 4 | 6 | 120 | 240 | 360 | |
Utbredelsesområde (km2) | 17000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 360 | 720 | 1080 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1941 | 1960 | VA Kristiansand: Tangen 1959 |
4
( 4 * 1) |
Va | |||
1981 | 2000 | Oslo 1990, Øf Rygge 1990 |
8
( 8 * 1) |
||||
2001 | 2016 |
52
( 52 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa | ||||
1959 | 2016 |
64
( 64 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1959 | VA Kristiansand: Tangen | 2013 | Øf Rygge |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | fremtidig | 2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | nå | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T39-C-2 | blottlagt fast fjell |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T1 | Nakent berg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T6 | Strandberg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T2 | Åpen grunnlendt mark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | ||
øvrig/ukjent formål | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Arten har vært kontrakstsdyrket av Statens vegvesen i alle fall 2011-2016. |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Spres med hageutkast. |
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Utvoksning. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Parthenocissus quinquefolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1692