Parthenocissus quinquefolia klatrevillvin

Klatrevillvin Parthenocissus quinquefolia er en klatrebusk fra Nord-Amerika. Den har frøreproduksjon, men formering med frø er ikke dokumentert fra norsk natur. Arten er muligens for varmekrevende til å reprodusere seksuelt i Norge (Hansen 2004), men arten har potensial for vegetativ etablering i landet. Arten er dyrket i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet og har etter hvert i stor grad overtatt for P. inserta. Den er inkludert i Statens vegvesens liste: Kontraktsdyrka planter 2011-2016. Våren 2017 er det klatrevillvin som er til salgs hos plantasjen.no og hageland.no (nettsøk mai 2017), ikke villvin. Klatrevillvin har en klengetråd med en hefteskive, mens villvin har klengetråd uten hefteskive. Ellers ser de helt like ut.
Arten har skudd som rotslår og kan derfor danne store kloner. Klatrevillvin har derfor permanent forekomst her i landet.

Etter første funn i VA Kristiansand i 1959, og de to neste i Øf Rygge og i Oslo i 1990, er arten nå funnet i følgende fylker (med antall forekomster): Østfold (4), Akershus og Oslo (7), Buskerud (1), Vestfold (1), Telemark (2), Aust-Agder (1) og Vest-Agder (1). Vi mistenker at en del av det materialet som er navnsatt som P. inserta, kan høre hit og at arten allerede er en god del hyppigere enn vi anslår.

Klatrevillvin er en meget langlevd klatrebusk som er i ferd med å bli utbredt i hager og parkanlegg inkludert langs nye veianlegg. Spesielt langs stygge, utsprengte berg og støyskjermer. Alle forekomstene synes å skyldes utkast fra hager eller klonal vekst fra planting langs veier og lignende.

Klatrevillvin har et begrenset invasjonspotensial med usikkerhet til moderat, på grunn av en begrenset (til moderat) median levetid i landet og en begrenset ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha middels økologiske effekter med usikkerhet til en liten effekt. Arten har økende forekomster på grunnlendt kalkmark, spesielt på kalkberg ved indre Oslofjord, hvor den kan fortrenge hjemlige, inkludert sårbare planter.
Klatrevillvin (og andre klatreplanter) er oppgitt å utgjøre en trussel for sylinderknøttsnegl Truncatellina cylindrica (VU) på Akershus festning (Olsen 2008). Området er imidlertid blitt ryddet for villvin og andre klatreplanter, fremmede arter som tilfeldigvis utgjorde en trussel på dette stedet. Sylinderknøttsnegl har 3-4 kjente lokaliteter i landet, alle i kalkområdene i Indre Oslofjord. Vi regner likevel med at det er lite sannsynlig for konflikt mellom de få forekomstene av klatrevillvin og denne sneglen og velger å anse dette som en usannsynlig effekt vi kan se bort fra.

Klatrevillvin vurderes til høy økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og middels (til en liten) økologisk effekt. Dette er en stor endring fra forrige vurderingsrunde, da arten ikke ble vurdert på grunn av manglende frøreproduksjon. Ved forrige vurderingsrunde ble det lagt større vekt på etablering av reproduserende bestand (frøreproduksjon), mens vi denne gang legger like stor vekt på vegetativ etablering. Endringen skyldes også økning i utplanting og utvoksning.