Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Papaver dubium dubium brakkvalmue

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Brakkvalmue Papaver dubium subsp. dubium er ettårig med frøreproduksjon. Arten kommer fra Middelhavsområdet. Hyppige funn på og nær enkelte lokaliteter tyder på at arten frøreproduserer i Norge, men samtidig er mange av disse lokalitetene gamle ballastplasser der opproting av jord kan mobilisere en gammel, overlevende frøbank.

Brakkvalmue har en nokså komplisert innførsels- og utviklingshistorie. De to første funnene, i Te Kviteseid i 1843, kan skyldes innførsel med såfrø eller såkorn. Fra 1860 og fram til 1910 er nesten alle funn knyttet til plasser med dumping av ballastjord i kystbyene. Ballastplassfunnene fortsetter også etterpå, helt fram til nåtid enkelte steder (f.eks. i VA Mandal), enten med vitalisering av gammel frøbank eller som stabil, men vekslende forekomst. Fra 1924 til 1970 er det noen få møllefunn som indikerer innførsel med korn (Vf Larvik, Te Skien; VA Kristiansand), men funnfrekvensen for arten er på et lavmål mellom 1920 og 1970. Etter 1970 kommer et økende antall funn knyttet til trolig innførsel med grasfrø og med gartnerivarer, fram til i dag.

I dag har brakkvalmue trolig stabile forekomster med årviss eller i hvert fall regelmessig frøreproduksjon i Øf Fredrikstad og Hvaler, Ak Frogn, Vf Re og Larvik samt VA Kristiansand og Mandal. De relativt ferske funnene knyttet til ballasplasser som ikke har vært i bruk siden begynnelsen av 1900-tallet, er ganske overraskende. Slike funn er gjort i Øf Fredrikstad: Strømtangen 1966 ("Nær sjøen. Anselig antall.") og Struten 1997 ("like V for fyret, relativt rikelig i steinet jord"), Ak Frogn: Nordre og Søndre Kaholmen 2008-2009, Te Bamble: Langesund, Barfod 1967 og 1972, og VA Mandal: mange funn på 1990- og 2000-tallene.

Planten synes å ha kommet inn på 1860-tallet eller litt før, hovedsakelig med ballastjord, men kanskje også noe med såfrø. Storparten av funn før 1920 kan knyttes til ballastplasser. Funnfrekvensen var låg fram til 1960, deretter økende som følge av funn på veikanter og avfallsdeponier, trolig på grunn av ny innførsel med grasfrø og matvarer.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av begrenset median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Arten har ingen kjente negative økologiske effekter.

Konklusjon

Brakkvalmue vurderes til låg økologisk risiko på grunn av et moderat invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Med kanskje 13 semi-stabile forekomster, men med stor variasjon i antall individer hver år, er arten trygg i et 10 års-perspektiv, men kanskje ikke i et 60 års-perspektiv. Estimert forekomstareal på 208 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
231
Nedre kvartil
189
Øvre kvartil
278

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Stabile forekomster vil være begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 52 2 4 6 104 208 312
Utbredelsesområde (km2) 11000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 95

Potensiell utbredelse

Arten er funnet flere år på rad på 13 steder i Østfold (Fredrikstad, Hvaler), Akershus (Frogn), Vestfold (Larvik, Re) og Vest-Agder (Kristiansand, Mandal); dette gir et forekomstareal på 52 km2. Vi antar at arten vil kunne etablere seg med frøreproduksjon også i Telemark og Aust-Agder i løpet av de neste 50 årene. Vi anser kystfylkene fra Østfold og søndre Akershus til Vest-Agder som potensielt utbredelsesområde for reproduserende bestand og anslår en tredobling i forekomstareal innen de neste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 312 624 936

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Brakkvalmue har en nokså komplisert innførsels- og utviklingshistorie. De to første funnene, i Te Kviteseid i 1843, kan skyldes innførsel med såfrø eller såkorn. Fra 1860 og fram til 1910 er nesten alle funn knyttet til plasser med dumping av ballastjord i kystbyene. Ballastplassfunnene fortsetter også etterpå, helt fram til nåtid enkelte steder (f.eks. i VA Mandal), enten med vitalisering av gammel frøbank eller som stabil, men vekslende forekomst. Fra 1924 til 1970 er det noen få møllefunn som indikerer innførsel med korn (Vf Larvik, Te Skien; VA Kristiansand), men funnfrekvensen for arten er på et lavmål mellom 1920 og 1970. Etter 1970 kommer et økende antall funn knyttet til trolig innførsel med grasfrø og med gartnerivarer, fram til i dag.

I dag har brakkvalmue trolig stabile forekomster med årviss eller i hvert fall regelmessig frøreproduksjon i Øf Fredrikstad og Hvaler, Ak Frogn, Vf Re og Larvik samt VA Kristiansand og Mandal. De relativt ferske funnene knyttet til ballasplasser som ikke har vært i bruk siden begynnelsen av 1900-tallet, er ganske overraskende. Slike funn er gjort i Øf Fredrikstad: Strømtangen 1966 ("Nær sjøen. Anselig antall.") og Struten 1997 ("like V for fyret, relativt rikelig i steinet jord"), Ak Frogn: Nordre og Søndre Kaholmen 2008-2009, Te Bamble: Langesund, Barfod 1967 og 1972, og VA Mandal: mange funn på 1990- og 2000-tallene.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1841 1860 Te Kviteseid: Kirkebø og Roeid 1843 4
( 4   *  1) 		Te
1861 1880 32
( 32   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Te,Va,Mr,St
1881 1900 24
( 24   *  1) 		Øs,OsA,Te,Aa,Va
1901 1920 24
( 24   *  1) 		Øs,Aa
1921 1940 Te Skien: Bøle (mølle) 1924, 1931 4
( 4   *  1) 		Te
1941 1960 VA Kristiansand: Torridalsveien (tilsådd område) 1955, Odderøya (Silokaia, mølle) 1958 8
( 8   *  1) 		Va
1961 1980 36
( 36   *  1) 		Øs,Ve,Te,Aa,Va
1981 2000 116
( 116   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Aa,Va
2000 2016 132
( 132   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Va,Ro,St
1843 2016 332
( 332   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Ukjent -
  • Asia
Sør-Europa og Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord, såfrø, korn og diverse andre vektorer, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1843

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1843 Te Kviteseid: Kirkebø og Roeid 1966 Øf Fredrikstad: Onsøy

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T44-C-1 åker
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
T42-C-1 blomsterbed og liknende
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av frø Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående Kommer inn med grasfrø.
av mat Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående Kommer inn med importerte matvarer.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Papaver dubium dubium.xlsx (45582 kB)
  • Papaver dubium dubium.csv (13306 kB)
    Analysen er kjørt med p=2 og et mørketall på 2. Dette gir meget låge verdier: 49 (45-53) m/år.Funnfrekvensanalyse fungerte ikke.
    En analyse kjørt på nyere forekomster i kommuner der arten synes å etablere mer stabil forekomst, gir mye høgere verdier: 231 (189 - 278) m/år. Denne analysen er brukt.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Papaver dubium dubium, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1683