Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Potensielt høy risiko PH
Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | 21 | 31 | [41] | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Sibirvalmue Papaver croceum er en kortlevd flerårig urt fra Sør-Sibir og Sentral-Asia. Arten har stor frøreproduksjon, og frøene spres passivt, trolig mest med vind og vatn. Sibirvalmue gikk tidligere stort sett under navnet P. nudicaule. Dette navnet tilhører imidlertid en annen sørsibirsk art, men fordi ekte P. nudicaule verken er introdusert eller forvillet i Norden så har dette ikke skapt noen problemer.
Sibirvalmue er reknet som en gammel hageplante i Norge, og er en av de mest hardføre av alle norske hageplanter. Arten er først dokumentert fra ST Trondheim: Jonsvatnet i 1902, VA Kristiansand: Møllevatnet i 1903, og ST Oppdal: Kongsvoll i 1910. Dette tyder på at arten ble tatt inn i hager i Norge rundt 1900. Den har siden blitt tatt i alle fylker i landet, men særlig i høgtliggende og nordlige strøk, med naturalisering inn i arktisk sone i Finnmark. Den kan dyrkes, setter frø og formerer seg opp til 2-300 m over skoggrensa (Ho Ulvik: Finse). Den mest imponerende forvillete forekomsten hittil sett i Norge er en masseforekomst på ei stor bekkevifte litt nord for Kongsfjord i Fi Berlevåg, i den delen av Norge som regnes som sørarktisk. I ytre Finnmark går den også inn i rasmarker og har vært forvekslet med fjellvalmue, bl.a. på Magerøya i Fi Nordkapp. Arten er imidlertid ikke stabil i låglandet sørpå og langs kysten.
Arten er dyrket og meget populær som hagestaude, særlig i kalde områder. Den frøformerer seg ekstremt godt og forviller seg uvanlig lett.
Arten har stort invasjonspotensial. Sibirvalmue har en lang median levetid i landet, og en moderat ekspansjonshastighet. Arten fyller nå sitt potensielle utbredelsesområde (polygonet), men de enkelte forekomstene er ofte noe ustabile.
Arten har ingen kjent negativ økologisk effekt. Den forvilles lett, men under skoggrensa etablerer den seg praktisk talt bare på skrotemark i vid betydning. Den kan etablere seg i alpine og arktiske vegetasjonstyper, men vil neppe få noen negativ effekt i norsk natur. Hybridisering er påvist i botaniske hager med fjellvalmue P. radicatum, men neppe introgressivt og neppe i naturen.
Sibirvalmue vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
| Forekomstareal (km2) | 1000 | 3 | 5 | 8 | 3000 | 5000 | 8000 | |
| Utbredelsesområde (km2) | 300000 | |||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 9000 | 15000 | 24000 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
| He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
| Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
| Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
| Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
| Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
| Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
| Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
| Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
| Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
| Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
| St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
| Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
| No | Nordland | ✘ | ✘ | |
| Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
| Fi | Finnmark | ✘ | ✘ | |
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Sibirvalmue er reknet som en gammel hageplante i Norge, og er en av de mest hardføre av alle norske hageplanter. Arten er først dokumentert fra ST Trondheim: Jonsvatnet i 1902, VA Kristiansand: Møllevatnet i 1903, og ST Oppdal: Kongsvoll i 1910. Dette tyder på at arten ble tatt inn i hager i Norge rundt 1900. Den har siden blitt tatt i alle fylker i landet, men særlig i høgtliggende og nordlige strøk, med naturalisering inn i arktisk sone i Finnmark. Den kan dyrkes, setter frø og formerer seg opp til 2-300 m over skoggrensa (Ho Ulvik: Finse). Den mest imponerende forvillete forekomsten hittil sett i Norge er en masseforekomst på ei stor bekkevifte litt nord for Kongsfjord i Fi Berlevåg, i den delen av Norge som regnes som sørarktisk. I ytre Finnmark går den også inn i rasmarker og har vært forvekslet med fjellvalmue, bl.a. på Magerøya i Fi Nordkapp. Arten er imidlertid ikke stabil i låglandet sørpå og langs kysten.
| Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1901 | 1920 | He Hamar 1919; VA Kristiansand 1903; ST Trondheim 1902, Oppdal 1910, 1912; Fi Sør-Varanger 1917 |
20
( 20 * 1) |
He,Va,St,Fi | |||
| 1921 | 1940 |
44
( 44 * 1) |
Øs,OsA,Op,St | ||||
| 1941 | 1960 |
60
( 60 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Te,Aa,Va,St,Tr,Fi | ||||
| 1961 | 1980 |
128
( 128 * 1) |
Øs,OsA,Op,Bu,Te,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt,No,Tr,Fi | ||||
| 1981 | 2000 |
266
( 266 * 1) |
He,Op,Bu,Te,Aa,Va,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr,Fi | ||||
| 2001 | 2016 |
772
( 772 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi | ||||
| 1902 | 2016 |
1228
( 1228 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi |
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | 1902 | ST Trondheim: Jonsvatnet | 1910 | ST Oppdal: Kongsvoll ("forvildet i engen") | ||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T3 | Fjellhei, leside og tundra |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T37-C-3 | avfallsdeponi o.l. |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T7 | Snøleie |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T13 | Rasmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T16 | Rasmarkhei og -eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T45 | Oppdyrket varig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| fra hager/hagebruk | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
| egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Analyse med mørketallsintervall (3-10) og knekkpunkt for observerbarhet. Knekkpunkt funnet i 1998, med nesten 5 ganger større sjanse for observasjon etterpå.
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Papaver croceum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1682