Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Strobilomyia laricicola lerkekongleflue

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk,parasitt.

Strobilomyia laricicola er en liten mørk flue på størrelse med en husflue. Fluen legger sine egg på kongler av ulike arter av lerk (Larix decidua, L. sibirica, L. gmelini, L. olgensis og L. kaempferi). Larven utvikler seg inne i konglen, og ødelegger følgelig frøutviklingen. Arten regnes som et betydelig skadedyr i beplantninger med lerk. Arten har sin opprinnelse i Alpene, men forekommer i dag i Belgia, Storbritannia, Nederland og Danmark (Skuhrava et al. 2010), Finland, Frankrike, Sveits, Italia, Østerrike, Tsjekkia og Ungarn (Fauna Europaea 2017). Arten synes å foretrekke noe høyereliggende og kjøligere områder enn de to nærstående artene S. melania og S. infrequens som også er skadegjørere på eik.

Arten er ikke påvist i Norge, og nærmeste funnsted ligger i Finland. (Funn fra Danmark (se Skuhreva 2010) er ikke tilfredsstillende dokumentert.)

Den mest sannsynlige spredningsmåten er gjennom infiserte kongler.

Invasjonspotensialet er ukjent, men da arten er kjent fra Finland er det ikke usannsynlig at arten vil kunne overleve norsk vinterklima.

Strobilomyia laricicola er utelukkende knyttet til ulike arter av lerk. Siden lerk er relativt nyetablert i Norge, forventes denne fluen ikke å ha nevneverdig effekt utenfor plantasjeskog dersom den skulle dukke opp i Norge.

Konklusjon

I Norge finnes lerk kun i beplantninger, og faren for at arten skal etablere seg med faste populasjoner i Norge anses som begrenset. Strobilomyia laricicola er vurdert til "lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Antakelse
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
100
Usikkerhet
Stor
Antall utgangspunkt for spredning
2
Ekspansjonshastighet i m/år
141.42
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Gjetning basert på nyetableringer og spredning i Nord-Europa siste 25 år. Ingen tilgjengelige data fra Norden.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten er kjent fra flere ulike arter av lerk, og vil kunne spre seg til områder hvor det er plantet lerk (Michelsen 1988).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 75 150

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er ikke påvist i Norge, og nærmeste funnsted ligger i Finland. (Funn fra Danmark (se Skuhreva 2010) er ikke tilfredsstillende dokumentert.)

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten kan leve på en rekke ulike arter av lerk (Larix decidua, L. sibirica, L. gmelini, L. olgensis og L. kaempferi). Arten synes å ha en foretrekke noe høyereliggende og kjøligere områder enn S. melania og S. infrequens. Arten har spredt seg til kulturer av lerk i Finland og Frankrike, og i de franske Alper er arten et skadedyr på lerk sammen med S. melania og S. infrequens (Michelsen 1988).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Arten er beskrevet fra Østerrike, men kan ha en opprinnelig utbredelse som strekker seg betydelig lenger østover siden arten bl.a. forekommer i Sibir og Indre Mongolia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
Arten har i dag en relativt stor utbredelse, og er ifl. Michelsen (1988) kjent fra Østerrike, Italia, Frankrike, sentrale deler av Sibir i Russland, fra Indre Mongolia i Kina, og fra Japan. Skuhreva et al (2010) oppgir også arten fra Storbritannia, Belgia, Danmark og Nederland. Michelsen (2014) oppgir også arten fra Finland. Strobilomyia laricicola synes å foretrekke noe høyereliggende og kjøligere områder enn hva tilfelle er med de to nærtstående artene, S. melania og S. infrequens, som også angriper frø av lerk (Michelsen 1988).

Kom til vurderingsområdet fra

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T38-C-1 plantasjeskog
0.0-1.9
0.0
T38-C-1 plantasjeskog
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år 11 - 100 Kun i fremtiden Kan følge med lerkekongler, evnt. trær som er parsittert.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Regnes som et skadedyr på lerk (Larix spp.) da arten kan forårsake redusert frøproduksjon.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Skuhrava, M. et al. 2010. Diptera. Chapter 10. In: Roques, A. et al. (Eds.) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4 (2): 553-602.
  • Michelsen, Verner 1988. A world revision of Strobitomyia gen.n.: the anthomyiid seed pests of conifers (Diptera: Anthomyiidae) Systematic Entomology 13: 271-314
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Michelsen, V 2014. Checklist of the family Anthomyiidae (Diptera) of Finland ZooKeys 441: 369–382

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Strobilomyia laricicola, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1674