Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | [21] | 31 | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk,parasitt.
Strobilomyia laricicola er en liten mørk flue på størrelse med en husflue. Fluen legger sine egg på kongler av ulike arter av lerk (Larix decidua, L. sibirica, L. gmelini, L. olgensis og L. kaempferi). Larven utvikler seg inne i konglen, og ødelegger følgelig frøutviklingen. Arten regnes som et betydelig skadedyr i beplantninger med lerk. Arten har sin opprinnelse i Alpene, men forekommer i dag i Belgia, Storbritannia, Nederland og Danmark (Skuhrava et al. 2010), Finland, Frankrike, Sveits, Italia, Østerrike, Tsjekkia og Ungarn (Fauna Europaea 2017). Arten synes å foretrekke noe høyereliggende og kjøligere områder enn de to nærstående artene S. melania og S. infrequens som også er skadegjørere på eik.
Arten er ikke påvist i Norge, og nærmeste funnsted ligger i Finland. (Funn fra Danmark (se Skuhreva 2010) er ikke tilfredsstillende dokumentert.)
Den mest sannsynlige spredningsmåten er gjennom infiserte kongler.
Invasjonspotensialet er ukjent, men da arten er kjent fra Finland er det ikke usannsynlig at arten vil kunne overleve norsk vinterklima.
Strobilomyia laricicola er utelukkende knyttet til ulike arter av lerk. Siden lerk er relativt nyetablert i Norge, forventes denne fluen ikke å ha nevneverdig effekt utenfor plantasjeskog dersom den skulle dukke opp i Norge.
I Norge finnes lerk kun i beplantninger, og faren for at arten skal etablere seg med faste populasjoner i Norge anses som begrenset. Strobilomyia laricicola er vurdert til "lav risiko".
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | ||||||||
| Forekomstareal (km2) | ||||||||
| Utbredelsesområde (km2) | ||||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 75 | 150 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ||
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
| He | Hedmark | |||
| Op | Oppland | ✘ | ||
| Bu | Buskerud | ✘ | ||
| Ve | Vestfold | ✘ | ||
| Te | Telemark | ✘ | ||
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
| Va | Vest-Agder | ✘ | ||
| Ro | Rogaland | ✘ | ||
| Ho | Hordaland | |||
| Sf | Sogn og Fjordane | |||
| Mr | Møre og Romsdal | |||
| St | Sør-Trøndelag | |||
| Nt | Nord-Trøndelag | |||
| No | Nordland | |||
| Tr | Troms | |||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Arten er ikke påvist i Norge, og nærmeste funnsted ligger i Finland. (Funn fra Danmark (se Skuhreva 2010) er ikke tilfredsstillende dokumentert.)
Arten kan leve på en rekke ulike arter av lerk (Larix decidua, L. sibirica, L. gmelini, L. olgensis og L. kaempferi). Arten synes å ha en foretrekke noe høyereliggende og kjøligere områder enn S. melania og S. infrequens. Arten har spredt seg til kulturer av lerk i Finland og Frankrike, og i de franske Alper er arten et skadedyr på lerk sammen med S. melania og S. infrequens (Michelsen 1988).
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | ||||||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T38-C-1 | plantasjeskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T38-C-1 | plantasjeskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| som parasitter på/i planter | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | 11 - 100 | Kun i fremtiden | Kan følge med lerkekongler, evnt. trær som er parsittert. |
Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Strobilomyia laricicola, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1674