Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Abies grandis kjempeedelgran

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kjempeedelgran Abies grandis er et meget storvokst og langlevd tre. Det har frøformering, og frøene spres med vind over potensielt lange avstander (fordi treet er så høgt), men frøspredningen starter sent. Arten er hjemlig i vestlige Nord-Amerika, ble innført fra Nord-Amerika til Vestlandet rundt 1890 som produksjonstre og er plantet spredt i kystnære strøk i Sør-Norge på høy bonitet. Den er skyggetålende som ung, men blir mer lyskrevende med alderen og danner sjelden rene bestand (Børset 1985). Bruken av kjempeedelgran i Norge er helt marginal med en antatt samlet forekomst i skogarealer på 0,02-0,04 km2. Den produserer rikelig med foryngelse fra 50-60 års alder flere steder på Vestlandet, men det er usikkert hvor mye som faktisk vokser opp på grunn av store beiteskader av hjortevilt (Øyen 2001). På Østlandet (Ak Ås: Nordskogen) er naturlig foryngelse langt mer sparsom, også der utsatt for viltskader (Østraat 1999, Tonjer 2011).

Kjempeedelgran har begrenset spredningspotensial fra skogbruk i Norge på grunn av små eksisterende bestander og store viltskader på foryngelse. Den dyrkes noe som prydtre. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. De få beleggene i samlingene stammer alle fra forvillinger fra prydtre og bare fra 1981 og utover, fra Akershus med Oslo, Telemark og Vest-Agder. Vi antar at arten også kan være forvillet fra forstlige plantinger på Vestlandet, men har ingen lokalitetsinformasjon.

Arten er innført som skogstre og som prydtre og har viderespredning med frø.

Invasjonspotensialet er moderat, med bgrenset (til moderat) median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Kjempeedelgran vurderes ikke å ha noen negativ økologisk effekt. Arten har liten evne til å kunne dominere i tresjiktet, forventes ikke å spre seg vesentlig i skog de nærmeste tiår på grunn av høy hjorteviltbestand og vurderes ikke å ha nevneverdige effekter på stedegne/sjeldne arter eller naturtyper. Dette gjelder også for de sparsomme forvillingene fra prydtrær, registrert de siste 25 årene i Oslo, Buskerud, Telemark og Vest-Agder.

Konklusjon

På grunn av en viss spredning havner arten i kategorien låg økologisk risiko, men vi anser den ikke som noen økologisk risiko for norsk mangfold.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Fem forekomster og sikkert under 100 individer registrert i norsk natur, noe som gir EN, også med estimert forekomstareal på 240 km2 etter B2-kriteriet. Vi setter usikkerhet oppover fordi dette er et langlevd tre, trolig med populasjonsvekst, og med potensielt stabile forekomster.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
16
Beskriv underliggende antakelser og data
Fire forekomster på 10 år, med mørketall på 10, gir 16 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
296.27

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral, sørboreal og mellomboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 24 5 10 15 120 240 360
Utbredelsesområde (km2) 9000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Vi regner med minst en dobling i forekomstareal de neste 50 år, og at kystfylkene fra Østfold til Møre og Romsdal er potensielt utbredelsesområde.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 240 480 720

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kjempeedelgran har begrenset spredningspotensial fra skogbruk i Norge på grunn av små eksisterende bestander og store viltskader på foryngelse. Den dyrkes noe som prydtre. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. De få beleggene i samlingene stammer alle fra forvillinger fra prydtre og bare fra 1981 og utover, fra Akershus med Oslo, Telemark og Vest-Agder. Vi antar at arten også kan være forvillet fra forstlige plantinger på Vestlandet, men har ingen lokalitetsinformasjon.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1981 2000 Te Kragerø: Jomfruland 1981 4
( 4   *  1) 		Te
2001 2016 Ak Ås 2016, Bærum 2012; Oslo 2005; VA Farsund 2008, Sirdal 2016 20
( 20   *  1) 		Samlings- og artsbankdata. OsA,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-America (Rocky Mountains etc.) fra California til British Columbia, Washington og Montana.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som skogstre og prydtre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1890 ca

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1890 ca Vestlandet
Norsk natur 1981 Te Kragerø: Jomfruland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til skogbruk Ukjent Ukjent Kun historisk
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra skogbruk Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Østraat, R. 1999. Registrering av foryngelse i ti bestand med fremmede bartrær Hovedoppgave i skogskjøtsel, Inst for skogfag, NLH
  • Øyen, B.H. 2001. Utvikling for plantninger med kjempeedelgran (Abies grandis Lindbl.) i Vest-Norge Aktuelt fra Skogforskningen 3: 27-29
  • Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Abies grandis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/166