Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Omphalodes verna vårkjærminne

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Med usikkerhet: LO (PH)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Vårkjærminne Omphalodes verna stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Arten er flerårig med klonal vekst og effektiv frøreproduksjon. Frøene spres med maur over korte distanser, neppe over 50-100 m. Arten foretrekker skyggefull, næringsrik lauvskog og etableres særlig lett i store naturhager og halvville parker.

Arten har vært i jamn, langsom spredning fra den ble funnet første gang forvillet i 1888 på Kjos i VA Kristiansand. Kjos-forekomsten eksisterer trolig fortsatt (sist samlet der i 2004) og illustrerer hvor stabil denne arten er når den først har kommet inn på en egnet plass. Den er nå kjent som etablert i alle fylker i landet med unntak for Oppland, Telemark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Finnmark.

Vårkjærminne er innført som hagestaude, og spres fra hager i hovedsak ved hjelp av frø, men også som hageutkast.

Arten har moderat invasjonspotensial (med usikkerhet til stort), en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Det potensielle arealet er ikke på langt nær fylt ennå, og arten er i markert ekspansjon.

Vårkjærminne har ingen kjent negativ økologisk effekt. Arten er innført som hagestaude og forvilles og naturaliseres lett i lågurt-edellauvskog. Den kan danne nokså store bestander, men den fortrenger neppe noen andre arter signifikant. Dette forventes heller ikke å endres, til tross for at arten er i tydelig økning.

Konklusjon

Vårkjærminne vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til potensielt høg), men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten har trolig over 200 forekomster, og mange av dem er meget stabile, med hundreder av individer (ramets). Anslått forekomstareal (med mørketall) gir VU etter B2-kriteriet (uten underkriterier) Vi setter usikkerhet oppover på grunn av stabile og individrike forekomster.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
245
Nedre kvartil
195
Øvre kvartil
305

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 160 3 6 9 480 960 1440
Utbredelsesområde (km2) 21500
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 75

Potensiell utbredelse

Frekvensen av funn de siste årene har økt betydelig, trolig som en kombinasjon av at arten er i spredning og økt innrapportering av fremmede arter ved hjelp av Artsobservasjoner. Arten er i tillegg blitt mer populær i hagebruk de siste ti-årene og den er ganske hardfør. De siste omlag 50 årene har arten gått fra et forekomstareal på 8 til et på 176, det tilsvarer en 22-ganger dobling (uten mørketall). Vi anslår potensielt utbredelsesområde til å omfatte alle fylker nord til og med Troms og en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1440 2880 4320

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten har vært i jamn, langsom spredning fra den ble funnet første gang forvillet i 1888 på Kjos i VA Kristiansand. Kjos-forekomsten eksisterer trolig fortsatt (sist samlet der i 2004) og illustrerer hvor stabil denne arten er når den først har kommet inn på en egnet plass. Den er nå kjent som etablert i alle fylker i landet med unntak for Oppland, Telemark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Finnmark.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 VA Kristiansand: Kjos 1888 4
( 4   *  1) 		Va
1941 1960 VA Kristiansand: Kjos 4
( 4   *  1) 		Va
1961 1980 Ak Asker 1972, VA Kristiansand 1962, ST Trondheim 1962 12
( 12   *  1) 		OsA,Va,St
1981 2000 32
( 32   *  1) 		OsA,Bu,Aa,Va
2001 2016 100
( 100   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Aa,Va,Ho,St
1888 2016 176
( 176   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,No,Tr
1901 1920 Sikkert til stede i VA Kristiansand: Kjos.
1921 1940 Ak Asker: Blakstad 1935; VA Kristiansand: Vågsbygd (trolig Kjos) 8
( 8   *  1) 		OsA,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Arten kommer opprinnelig fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1874

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1874 Fi Karasjok: lensmann Øwres have
Norsk natur 1888 VA Kristiansand: Kjos

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Omphalodes verna, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1649