Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr

Ondatra zibethicus bisam

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,1

Med usikkerhet: PH (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Artens ekspansjonshastighet er justert. Dette innebærer ingen endring i risikokategori.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 (42)
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.

Bisam (Ondatra zibethicus) er en relativt stor akvatisk gnager som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika. Arten ble importert til Europa som pelsdyr og har etablert seg etter rømminger, men er også aktivt utsatt i blant annet Finland. I jordbruksland og diker i Mellom-Europa er den et stort problem da den graver ganger i elve- og kanalbredder.

Den tidlige forekomsten og innvandringshistorien til bisam i Norge er beskrevet blant annet av Wikan (2000). De første dyrene kom antakelig allerede på slutten av 1950-tallet (Grense Jakobselv, Sør-Varanger), men funnene ble ikke dokumentert eller dyrene sikkert artsbestemt. Omkring 1970 ble det rapportert bisam i kommunene Målselv og Bardu i Troms, og tidlig på 1980-tallet skal et individ være sett i Skibotndalen. Heller ikke disse funnene er dokumentert. Det er antatt at de tidlige observasjonene i Troms skyldtes ekspansjon fra bestander i Tornedalen på grensen mellom Finland og Sverige. I 1963 skal flere individer ha blitt avlivet i Sør-Varanger ved en gård i grensetraktene mot Finland (Bevanger 2005). Det første funnet som Wikan (2000) omtaler som dokumentert gjelder imidlertid et individ som ble fanget levende ved Smalfjord i Tana i 1969. Etter noe tid i fangenskap døde det, ble stoppet ut og vist i et lokalt museum (Lund og Wikan 1975). Den første norske bisam undersøkt ved en vitenskapelig institusjon ble skutt i Jarfjord, Sør-Varanger i 1970 (Myrberget 1987). I 1971 og 1972 ble arten også påvist i Kautokeino, og dens karakteristiske overvintringshytter ble registrert. To individer ble tatt i garn i Valjokka i Karasjok i 1978. Utover dette er det ikke kjent funn fra Finnmark (eller andre steder i Norge) i perioden ca. 1972 til ca. 1986. Etter en nyinnvandring i 1987 har arten imidlertid fått fotfeste i Sør-Varanger og kanskje andre steder i Finnmark. På Artsobservasjoner foreligger noen få meldinger fra Kautokeino og Karasjok kommuner fra perioden 2008-2016, og Aspholm og Ollila (2010) rapporterte funn av beitespor og andre sportegn på enkelte lokaliteter i Tana og Lebesby. De så imidlertid ikke dyret, og arten kan ha forsvunnet igjen fra flere lokaliteter hvor den tidligere var meldt. Fra andre fylker (Nordland og Nord-Trøndelag) foreligger kun et fåtall registreringer/meldinger fra 2001-2005. Det er ingen dokumenterte meldinger utenfor Finnmark etter 2005. Tellinger av overvintringshytter i Pasvik i perioden 1994-2007 viste en topp i 1997 mens bestanden etter dette har vært vesentlig lavere (Aspholm & Wikan 2008). Imidlertid skriver Bevanger (2005) at det i både Finnmark og Troms finnes levedyktige bestander. Det later imidlertid ikke til å være publisert funn fra Troms etter 1981, og det er uvisst om forekomster i Finnmark utenom Sør-Varanger kommune er permanente. Lokalitetene i Nordland og Nord-Trøndelag ligger inn mot riksgrensa og relativt nær den svenske spredningsfronten (Villumsen & Danell 1997). Det ser imidlertid ikke til at funnene førte til etablering av arten, da det heller ikke i disse to fylkene er kjent seinere observasjoner.


Bisam har vist stort spredningspotensial siden den har dukket opp flere steder som ligger langt fra etablerte bestander, men arten har likevel hatt problemer med å etablere stabile bestander i disse områdene (Thingstad mfl. 2004, Syvertsen 2004). Imidlertid er invasjonspotensialet stort og bisam scorer høyt både på A-kriteriet (Median levetid) og B-kriteriet (Ekspansjonshastighet). Det er vanskelig å gi et eksakt tall for ekspansjonshastigheten under gjeldende norske forhold, men det er tatt utgangspunkt i erfaringer fra Sverige (Villumsen & Danell 1997).

Arten kan lokalt påvirke vegetasjonen, men effektene er begrenset. Bisam kan også være vektor for overførsel av tularemi til stedegne arter, en sykdom som imidlertid allerede finnes i norske hare- og gnagerbestander. Den scorer derfor lavt på økologiske effekter, men har potensial til å påvirke stedegne arter.

Konklusjon

Bisam (Ondatra zibethicus) ble i 2012 vurdert til "svært høy risiko". Fordi bisam ikke påvirker vegetasjonen i vesentlig grad og fordi vi ikke har funnet belegg for at arten overfører patogener og parasitter som ikke allerede finnes i Norge scorer den lavt på økologiske effekter. Selv om bestanden ikke synes å evne å etablere seg i nye områder i Norge, har den et høyt invasjonspotensial (høy score på median overlevelse og ekspansjonshastighet) og vurderes nå til "potensielt høy risiko" (PH).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte b) Numerisk estimering
Nåværende bestandsstørrelse
1500
Vekstrate
1.26
Miljøvarians
0.3
Demografisk varians
0.5
Terskel for kvasiutdøing
10
R-script for estimering av forventa levetid
5250

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
800
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
800
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Spredningshastigheten er basert på arbeidet til Villumsen & Danell (1997).I Sverige har bisam et forekomstareal på grovt 5000 km2, og det har den fått iløpet av 50 år. Det tilsvarer en ekspansjonshastighet på 798 m/år. Dette samsvarer også med estimering av ekspansjonshastighet etter metode c): Nåværende forekomstareal i Norge er 224 km2, og ekspansjonen skjedde i all hovedsak mellom 1986 og 1997, slik at økninga i det siste året kan settes til ca. 40 km2; dette blir til en ekspansjonshastighet på 791 m/a.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
V10 Nei Svak Ja Andre Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Lepus timidus Nei Pasturella tularensis 2 Ja Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten er i hovedsak knyttet til strandvegetasjon langs elver og vann.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 3000 1 2 5 3000 6000 15000
Forekomstareal (km2) 112 1 2 5 112 224 560
Utbredelsesområde (km2) 500
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 5

Potensiell utbredelse

Bestandsestimatene er høyst usikre, men bestanden synes å ha gått tilbake såvel i antall som i utbredelse. Situasjonen i Norge vil avhenge av artens forekomst i våre naboland.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 7500 15000 25000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘ ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Den tidlige forekomsten og innvandringshistorien til bisam i Norge er beskrevet blant annet av Wikan (2000). De første dyrene kom antakelig allerede på slutten av 1950-tallet (Grense Jakobselv, Sør-Varanger), men funnene ble ikke dokumentert eller dyrene sikkert artsbestemt. Omkring 1970 ble det rapportert bisam i kommunene Målselv og Bardu i Troms, og tidlig på 1980-tallet skal et individ være sett i Skibotndalen. Heller ikke disse funnene er dokumentert. Det er antatt at de tidlige observasjonene i Troms skyldtes ekspansjon fra bestander i Tornedalen på grensen mellom Finland og Sverige. I 1963 skal flere individer ha blitt avlivet i Sør-Varanger ved en gård i grensetraktene mot Finland (Bevanger 2005). Det første funnet som Wikan (2000) omtaler som dokumentert gjelder imidlertid et individ som ble fanget levende ved Smalfjord i Tana i 1969. Etter noe tid i fangenskap døde det, ble stoppet ut og vist i et lokalt museum (Lund og Wikan 1975). Den første norske bisam undersøkt ved en vitenskapelig institusjon ble skutt i Jarfjord, Sør-Varanger i 1970 (Myrberget 1987). I 1971 og 1972 ble arten også påvist i Kautokeino, og dens karakteristiske overvintringshytter ble registrert. To individer ble tatt i garn i Valjokka i Karasjok i 1978. Utover dette er det ikke kjent funn fra Finnmark (eller andre steder i Norge) i perioden ca. 1972 til ca. 1986. Etter en nyinnvandring i 1987 har arten imidlertid fått fotfeste i Sør-Varanger og kanskje andre steder i Finnmark. På Artsobservasjoner foreligger noen få meldinger fra Kautokeino og Karasjok kommuner fra perioden 2008-2016, og Aspholm og Ollila (2010) rapporterte funn av beitespor og andre sportegn på enkelte lokaliteter i Tana og Lebesby. De så imidlertid ikke dyret, og arten kan ha forsvunnet igjen fra flere lokaliteter hvor den tidligere var meldt. Fra andre fylker (Nordland og Nord-Trøndelag) foreligger kun et fåtall registreringer/meldinger fra 2001-2005. Det er ingen dokumenterte meldinger utenfor Finnmark etter 2005. Tellinger av overvintringshytter i Pasvik i perioden 1994-2007 viste en topp i 1997 mens bestanden etter dette har vært vesentlig lavere (Aspholm & Wikan 2008). Imidlertid skriver Bevanger (2005) at det i både Finnmark og Troms finnes levedyktige bestander. Det later imidlertid ikke til å være publisert funn fra Troms etter 1981, og det er uvisst om forekomster i Finnmark utenom Sør-Varanger kommune er permanente. Lokalitetene i Nordland og Nord-Trøndelag ligger inn mot riksgrensa og relativt nær den svenske spredningsfronten (Villumsen & Danell 1997). Det ser imidlertid ikke til at funnene førte til etablering av arten, da det heller ikke i disse to fylkene er kjent seinere observasjoner.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1980 2011 3000
( 3000   *  2) 		112
( 112   *  2) 		Wikan (2000) estimerte bestanden av bisam i Pasvikelva til ca 3000 individer i 1997. Fi
2001 2005 Rana, Nordland To mulige/sannsynlige rapporter fra 2001 og 2003 er ikke dokumentert, men en observasjon fra 2005 er dokumentert med foto. No
2003 2003 Korgen i Hemnes, Nordland Observasjon (fotodokumentert) av ett individ, ingen seinere rapporter No
2004 2004 Lierne, Nord-Trøndelag Observasjoner to steder i kommunen, blant annet voksen med unger, men ingen seinere rapporter fra fylket Nt
2005 2005 Unkervatnet i Hattfjelldal, Nordland Tre individer skutt på våren, ingen seinere rapporter No
2006 2017 Etter 2005 er det ikke dokumentert bisam andre steder enn i Finnmark. Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Bisam har spredt seg raskt gjennom Europa, men hastigheter på 5-20 km/år. I Sverige var spredningshastigheten 5 km/år i 1963-1974 og 11 km/år i 1974-1994 (Danell 1996). Under en undersøkelse av innsjøer i de svenske lenene Västerbotten og Västernorrland i august 1996 ble spor etter bisam funnet sør til Husum (utløpet av elva Gide sør for Umeå), mens den mest grensenære registeringen er gjort ved Ammarnäs (Willumsen & Danell 1997). Ammarnäs ligger rett øst for Rana og ca. 50 km fra riksgrensa.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Bisam ble først innført til Europa i 1905 (Böhmen, dvs. del av dagens Tsjekkia). Derfra har arten siden spredt seg, men dagens utbredelse i Europa skyldes også rømninger fra pelsfarmer i flere land og direkte utsettinger, blant annet i Finland og Russland. Til Finnmark har arten kommet fra naboland (Russland og/eller Finland). Funn i seinere år i Nordland og Nord-Trøndelag må ses i sammenheng med spredning fra Finland til Nord-Sverige.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1950-1959

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1959 Finnmark, Grense Jacobselv 1987 Finnmark, Pasvik Sør-Varanger

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Vektor for feks tularemi.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Danell, K. 1996. Introductions of aquatic rodents: lessons of the muskrat Ondatra zibethicus invasion Wildlife Biology 2: 213-220
  • Matis, J.H., T. R, Kiffe, R. Hengeveld 1996. Estimating parameters for birth-death-migration models from spatio-temporal abundance data: case of Muskrat spread in the Netherlands Journal of Agricultural, Biological, and Environmental Statistics 1: 40-59
  • Thingstad, P.G., A. Bye, L.E. Lindahl, O.J. Sørensen 2004. Funn av bisamrotte Ondatra zibethicus og skoglemen Myopus schisticolor fra Lierne, Nord-Trøndelag Fauna 57: 72-75
  • Danell, K. 1979. Reduction of aquatic vegetation following the colonization of a northern Swedish lake by the Muskrat, Ondatra zibethica Oecologica 38: 101-106
  • Danell, K. 1985. Population fluctutations of the Muskrat in coastal northern Sweden Acta Theriologica 30 (12): 219-227
  • Danell, K. 1977. Short-term plant successions following the colonization of a northern Swedish lake by the Muskrat, Ondatra zibethica Journal of Applied Ecology 14: 933-947
  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget, Oslo.
  • Wikan, S. 2000. Registrering av bisamrotte Ondatra zibethicus i Finnmark 1994-2000 Fauna 53: 218-233
  • Syvertsen, P.O. 2004. Bisamrotte Ondatra zibethicus påtruffet i Nordland Fauna 57: 69-71
  • Vahlenkamp, M., T. Müller, K. Tackmann, U. Löschner, H. Schmitz, M. Schreiber 1998. The muskrat (Ondatra zibethicus) as a new reservoir for puumala-like hantavirus strains in Europe. Virus Research 57: 139-150
  • Aspholm, P.E. & Wikan, S. 2008. Bisambestanden i Pasvik naturreservat. Resultater fra feltregistrering i 2007. Bioforsk Rapport 3, Nr. 147: 1-11.
  • Aspholm, P.E. & Ollila, L.E. 2010. Undersøkelser etter forekomst av bisam i nedre del av Tanavassdraget og noen andre lokaliteter i Øst-Finnmark. Bioforsk Rapport 5, Nr. 171: 1-17

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2019, 5. februar). Ondatra zibethicus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/163

Tidligere versjon:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Ondatra zibethicus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_163.2018-06-05.pdf