Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Oenothera canovirens grånattlys

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Grånattlys Oenothera canovirens er en toårig art fra Nord-Amerika og er innført i Europa (Rostanski & Karlsson 2010). Arten har frøreproduksjon.

Grånattlys ble første gang observert i 1895 i Ak Bærum: Stabekk, i 3dje års eng. Etter dette har det vært tilfeldige og spredte funn i Ho Bergen: Heggernes mølle 1920, Oslo: Storo gartneri 1929, Te Kragerø: Vafoss 1933, ST Skaun: Pienes mølle 1934, Øf Råde: Agnes 1950. VA Søgne: Vest-Agder landbruksskole 1961, Te Porsgrunn: Skrukkerød 1972 og Kragerø: Årøsvingen 1989, og sist i Vf Larvik: Revet 2001. Det er ingen gjenfunn i datamaterialet, noe som tyder på at ingen av disse forekomstene har vært av stabil art.

Arten synes å ha kommet til Norge inn med grasfrø, ved møller og med ulike transporter på skroteplasser (grasfrø, korn, gartnerivarer).

Arten er i grenseland for om den i det hele tatt kan sies å være etablert; ingen av de tidligere funnene er gjenfunnet, og kun observasjonen fra Øf Råde i 1950 tyder på lokal reproduksjon ("rikelig"). Det er kun én rapport av arten etter år 2000, og den er angitt i Vestfold (ved forrige risikovurdering i 2012 ble det angitt tre rapporter fra Vestfold; det har trolig vært noen ombestemmelser siden den gang). Den kan nok ha potensial i Norge, men det er mulig den er begrenset av lav innførsel. Invasjonspotensialet ser dermed ut til å være forsvinnende lite.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til grånattlys.

Konklusjon

Grånattlys har knapt etablert noen stabil forekomst i Norge, men har potensial til å gjøre det. Det er mulig den er begrenset av innførselen. Den vurderes til ingen kjent økologisk risiko på grunn av lavt invasjonspotensial kombinert med ingen kjente negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Totalt 10 forekomster gir rødlistekategori VU ifølge D2-kriteriet. Ingen forekomster er imidlertid gjenfunnet, og det er grunn til å tro at mange av eller alle disse er borte nå. D1 gir derimot kategorien CR. Vi velger å bruke CR på grunn av manglende dokumentasjon for stabilitet.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Én ny forekomst siden 1989 (i 2001) gir en årlig økning i forekomstareal som i praksis er 0.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten hører først og fremst hjemme i boreonemorale områder.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 1 2 3 8 16 24
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Det er ingen av de tidligere forekomstene som er gjenfunnet, så arten er i grenseland for om den i det hele tatt er etablert. Den kan derfor like gjerne være borte om 50 år som å ha ekspandert noe. Angivelser av arten som "naturalisert" tyder på at den kan danne bestand, men det ser ut til at den gjør det i svært liten grad, trolig på grunn av begrenset innførsel. Vi har derfor fjernet en del av fylkene som representerer tidligere funn, og vi har ingen formening om hvor arten eventuelt kan komme til å dukke opp i framtida.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 16 24

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Grånattlys ble første gang observert i 1895 i Ak Bærum: Stabekk, i 3dje års eng. Etter dette har det vært tilfeldige og spredte funn i Ho Bergen: Heggernes mølle 1920, Oslo: Storo gartneri 1929, Te Kragerø: Vafoss 1933, ST Skaun: Pienes mølle 1934, Øf Råde: Agnes 1950. VA Søgne: Vest-Agder landbruksskole 1961, Te Porsgrunn: Skrukkerød 1972 og Kragerø: Årøsvingen 1989, og sist i Vf Larvik: Revet 2001. Det er ingen gjenfunn i datamaterialet, noe som tyder på at ingen av disse forekomstene har vært av stabil art.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Ak Bærum: Stabekk (3dje års eng) 1895 4
( 4   *  1)
OsA
1901 1920 Ho Bergen: Heggernes (mølle) 1920 4
( 4   *  1)
Ho
1921 1940 Oslo: Storo (gartneri) 1929; Te Kragerø: Vafoss (jernbanen) 1933; ST Skaun: Pienes mølle 1934 12
( 12   *  1)
OsA,Te,St
1941 1960 Øf Råde: Agnes 1950 4
( 4   *  1)
Øs
1961 1980 Te Porsgrunn: Skrukkerød 1972; VA Søgne: Vest-Agders landbruksskoles svineavlsstasjon 1961 8
( 8   *  1)
Te,Va
1981 2000 Te Kragerø: Årøsvingen 1989 4
( 4   *  1)
Te
2001 2016 Vf Larvik: Revet 2001 4
( 4   *  1)
Ve
1895 2016 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Va,Ho,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn som forurensning med korn og trolig med grasfrø, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1895

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1895 Ak Bæreum: Stabæk 1950 Øf Råde: "Agnæs, på tørr grasbakke, naturalisert"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent forurensning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rostánski, K. & Karlsson, T. 2010. Oenothera L. - I: Jonsell, B. & Karlsson, T. (utg.), Flora Nordica 6. Thymelaeaceae to Apiaceae. - The Swedish Museum og Natural History, Stockholm. 132-148

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Oenothera canovirens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 27. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1632