Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Oenothera biennis nattlys

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Med usikkerhet: LO (PH)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Nattlys Oenothera biennis kommer fra Europa, men er oppstått fra innførte amerikanske forfedre (Rostanski & Karlsson 2010). Arten er toårig med effektiv frøreproduksjon.

Arten kom trolig inn i Norge rundt 1860 og ble i løpet av 1860- og 1870-åra funnet flere steder på nedre Østlandet. Før 1900 hadde arten etablert permanent populasjon i Østfold, Akershus/Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder, dvs. det området der den i dag har sin mest permanente populasjon. Innførselsmåten(e) er ikke kjent; arten er noe knyttet til gamle ballastplasser (f.eks. Valberg i Te Kragerø), men langt fra alle tidlige forekomster kan knyttes til ballast. Såfrø er en annen mulighet, bl.a. på grunn av ekspansjonen i 1860- og 1870-årene da det ble innført mye såfrø fra Mellom-Europa. Arten har vært omtrent stabil i Norge fra før 1900 og fram til 1980, og den har hatt en stadig økning i funn de senere tiårene.

Arten er kommet inn med ballast og trolig med grasfrø og ulike transportmidler. Frøene har ingen spesiell spredningstilpasning, men spres med folk, dyr og transporter.

Nattlys har et moderat invasjonspotensial maks skår på median levetid og begrenset ekspansjonshastighet (med usikkerhet til moderat). Arten har flere stabile forekomster på Sør- og Østlandet og er godt etablert i landet. Mange nye funn det siste drøye tiåret viser at den er i tydelig økning, men det er ikke opplagt hvilke av disse forekomstene som kommer til å bli permanente. Anslag og beregninger på ekspansjonshastighet er derfor noe usikre.

Arten er veletablert på tørr skrotemark (i vid betydning), særlig veikanter, grustak o.l. Den går praktisk talt ikke inn i mindre påvirkete naturtyper og har ikke noen kjent negativ økologisk effekt.

Konklusjon

Sandnattlys blir vurdert til å ha låg økologisk risiko (med usikkerhet til potensielt høy risiko), utelukkende på grunn av et moderat (til høyt) invasjonspotensial. Mihulka & Pysek (2001) og Milhulka et al. (2006) angir O. biennis som en av de mest "invasive" Oenothera-artene, men det legges også til at den er lite konkurransedyktig og avhengig av åpen mark for å kunne etablere seg.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten har en del kortlevde populasjoner, men er godt etablert i hele Sør-Norge med over 130 forekomster bare siden år 2000. Anslått forekomstareal (med mørketall) er på 2500 som tilsier maksimalt skår på median levetid.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
154
Nedre kvartil
142
Øvre kvartil
168

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Stabil bestand i boreonemoral og kanskje litt inn i sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 500 2 5 8 1000 2500 4000
Utbredelsesområde (km2) 154000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Arten er toårig, og mange av de tidligere funnene er ikke gjenfunnet. For å anslå hva som finnes av arten i dag, er det bare en liten del av de gamle funnene som antas å fortsatt være der, og i hovedsak funn som er gjentatt i de senere tiårene. Det antas også at noen av de senere funnene er av kortvarig art, og dermed er nåværende forekomstareal faktisk mindre enn for perioden 2001-2016. Arten er funnet i hele Sør-Norge fra Sør-Trøndelag og sørover med unntak av Sogn og Fjordane. Det er grunn til å tro at arten finnes i dette fylket og også at arten kan komme til å bevege seg noe nordover, men trolig ikke særlig langt da det kun er enkeltfunn fra Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Arten ser ut til å være i spredning, og selv om mange av de nåværende funnene trolig er kortvarige, antar vi at arten kommer til å doble forekomstarealet 50 år fram i tid.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2000 5000 8000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten kom trolig inn i Norge rundt 1860 og ble i løpet av 1860- og 1870-åra funnet flere steder på nedre Østlandet. Før 1900 hadde arten etablert permanent populasjon i Østfold, Akershus/Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder, dvs. det området der den i dag har sin mest permanente populasjon. Innførselsmåten(e) er ikke kjent; arten er noe knyttet til gamle ballastplasser (f.eks. Valberg i Te Kragerø), men langt fra alle tidlige forekomster kan knyttes til ballast. Såfrø er en annen mulighet, bl.a. på grunn av ekspansjonen i 1860- og 1870-årene da det ble innført mye såfrø fra Mellom-Europa. Arten har vært omtrent stabil i Norge fra før 1900 og fram til 1980, og den har hatt en stadig økning i funn de senere tiårene.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Vf Larvik: Herregårdshaven 1861 28
( 28   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Va
1881 1900 76
( 76   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va
1901 1920 44
( 44   *  1) 		Øs,Ve,Te,Aa,Va
1921 1940 56
( 56   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,St
1941 1960 104
( 104   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,St
1961 1980 100
( 100   *  1) 		Øs,OsA,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ho
1981 2000 172
( 172   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,St
2001 2016 532
( 532   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr
1861 2016 836
( 836   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Tempererte Europa, østlige Asia (men med nordamerikanske forfedre).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord, grasfrø og ulike transportmidler, fra naturlig utbredelsesområde i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1861

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1861 Vf Larvik: Herregårdshaven

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
T44-C-1 åker
0.0-1.9
0.0
T40-C-1 eng-aktig sterkt endret fastmark
0.0-1.9
0.0
T41-C-1 eng-aktig oppdyrket mark
0.0-1.9
0.0
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent forurensning Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rostánski, K. & Karlsson, T. 2010. Oenothera L. - I: Jonsell, B. & Karlsson, T. (utg.), Flora Nordica 6. Thymelaeaceae to Apiaceae. - The Swedish Museum og Natural History, Stockholm. 132-148
  • Mihulka, S., Pysek, P., Martinkova, J. & Jarosik, V. 2006. Invasiveness of Oenothera congeners alien to Europe: Jack of all trades, master of invasion? Perspectives in Plant Ecology, Evolution and Systematics 8: 83-96
  • Mihulka, S. & Pysek, P. 2001. Invasion history of Oenothera congeners in Europe: a comparative study of spreading rates in the last 200 years Journal of Biogeography 28: 597-609

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Oenothera biennis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 23. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1630