Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Potensielt høy risiko PH
Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.
Med usikkerhet: PH (HI)
Geografisk variasjon i risiko.
NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Artens ekspansjonshastighet er justert. Dette innebærer ingen endring i risikokategori.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | (42) | |
11 | 21 | 31 | [41] | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.
Bisam (Ondatra zibethicus) er en relativt stor akvatisk gnager som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika. Arten ble importert til Europa som pelsdyr og har etablert seg etter rømminger, men er også aktivt utsatt i blant annet Finland. I jordbruksland og diker i Mellom-Europa er den et stort problem da den graver ganger i elve- og kanalbredder.
Den tidlige forekomsten og innvandringshistorien til bisam i Norge er beskrevet blant annet av Wikan (2000). De første dyrene kom antakelig allerede på slutten av 1950-tallet (Grense Jakobselv, Sør-Varanger), men funnene ble ikke dokumentert eller dyrene sikkert artsbestemt. Omkring 1970 ble det rapportert bisam i kommunene Målselv og Bardu i Troms, og tidlig på 1980-tallet skal et individ være sett i Skibotndalen. Heller ikke disse funnene er dokumentert. Det er antatt at de tidlige observasjonene i Troms skyldtes ekspansjon fra bestander i Tornedalen på grensen mellom Finland og Sverige. I 1963 skal flere individer ha blitt avlivet i Sør-Varanger ved en gård i grensetraktene mot Finland (Bevanger 2005). Det første funnet som Wikan (2000) omtaler som dokumentert gjelder imidlertid et individ som ble fanget levende ved Smalfjord i Tana i 1969. Etter noe tid i fangenskap døde det, ble stoppet ut og vist i et lokalt museum (Lund og Wikan 1975). Den første norske bisam undersøkt ved en vitenskapelig institusjon ble skutt i Jarfjord, Sør-Varanger i 1970 (Myrberget 1987). I 1971 og 1972 ble arten også påvist i Kautokeino, og dens karakteristiske overvintringshytter ble registrert. To individer ble tatt i garn i Valjokka i Karasjok i 1978. Utover dette er det ikke kjent funn fra Finnmark (eller andre steder i Norge) i perioden ca. 1972 til ca. 1986. Etter en nyinnvandring i 1987 har arten imidlertid fått fotfeste i Sør-Varanger og kanskje andre steder i Finnmark. På Artsobservasjoner foreligger noen få meldinger fra Kautokeino og Karasjok kommuner fra perioden 2008-2016, og Aspholm og Ollila (2010) rapporterte funn av beitespor og andre sportegn på enkelte lokaliteter i Tana og Lebesby. De så imidlertid ikke dyret, og arten kan ha forsvunnet igjen fra flere lokaliteter hvor den tidligere var meldt. Fra andre fylker (Nordland og Nord-Trøndelag) foreligger kun et fåtall registreringer/meldinger fra 2001-2005. Det er ingen dokumenterte meldinger utenfor Finnmark etter 2005. Tellinger av overvintringshytter i Pasvik i perioden 1994-2007 viste en topp i 1997 mens bestanden etter dette har vært vesentlig lavere (Aspholm & Wikan 2008). Imidlertid skriver Bevanger (2005) at det i både Finnmark og Troms finnes levedyktige bestander. Det later imidlertid ikke til å være publisert funn fra Troms etter 1981, og det er uvisst om forekomster i Finnmark utenom Sør-Varanger kommune er permanente. Lokalitetene i Nordland og Nord-Trøndelag ligger inn mot riksgrensa og relativt nær den svenske spredningsfronten (Villumsen & Danell 1997). Det ser imidlertid ikke til at funnene førte til etablering av arten, da det heller ikke i disse to fylkene er kjent seinere observasjoner.
Bisam har vist stort spredningspotensial siden den har dukket opp flere steder som ligger langt fra etablerte bestander, men arten har likevel hatt problemer med å etablere stabile bestander i disse områdene (Thingstad mfl. 2004, Syvertsen 2004). Imidlertid er invasjonspotensialet stort og bisam scorer høyt både på A-kriteriet (Median levetid) og B-kriteriet (Ekspansjonshastighet). Det er vanskelig å gi et eksakt tall for ekspansjonshastigheten under gjeldende norske forhold, men det er tatt utgangspunkt i erfaringer fra Sverige (Villumsen & Danell 1997).
Arten kan lokalt påvirke vegetasjonen, men effektene er begrenset. Bisam kan også være vektor for overførsel av tularemi til stedegne arter, en sykdom som imidlertid allerede finnes i norske hare- og gnagerbestander. Den scorer derfor lavt på økologiske effekter, men har potensial til å påvirke stedegne arter.
Bisam (Ondatra zibethicus) ble i 2012 vurdert til "svært høy risiko". Fordi bisam ikke påvirker vegetasjonen i vesentlig grad og fordi vi ikke har funnet belegg for at arten overfører patogener og parasitter som ikke allerede finnes i Norge scorer den lavt på økologiske effekter. Selv om bestanden ikke synes å evne å etablere seg i nye områder i Norge, har den et høyt invasjonspotensial (høy score på median overlevelse og ekspansjonshastighet) og vurderes nå til "potensielt høy risiko" (PH).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
V10 | Nei | Svak | Ja | Andre | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt ⇑
Stedegen art | Nøkkelart | Parasittens vitenskapelige navn | Parasittens økologiske effekt | Lokal skala | Er parasitten ny for denne vertsarten | Er parasitten fremmed i Norge | Er smitte Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lepus timidus | Nei | Pasturella tularensis | 2 | Ja | Nei | Nei | Antatt |
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 3000 | 1 | 2 | 5 | 3000 | 6000 | 15000 | |
Forekomstareal (km2) | 112 | 1 | 2 | 5 | 112 | 224 | 560 | |
Utbredelsesområde (km2) | 500 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 7500 | 15000 | 25000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | |||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | ✘ | ||
Tr | Troms | ✘ | ||
Fi | Finnmark | ✘ | ✘ | |
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Den tidlige forekomsten og innvandringshistorien til bisam i Norge er beskrevet blant annet av Wikan (2000). De første dyrene kom antakelig allerede på slutten av 1950-tallet (Grense Jakobselv, Sør-Varanger), men funnene ble ikke dokumentert eller dyrene sikkert artsbestemt. Omkring 1970 ble det rapportert bisam i kommunene Målselv og Bardu i Troms, og tidlig på 1980-tallet skal et individ være sett i Skibotndalen. Heller ikke disse funnene er dokumentert. Det er antatt at de tidlige observasjonene i Troms skyldtes ekspansjon fra bestander i Tornedalen på grensen mellom Finland og Sverige. I 1963 skal flere individer ha blitt avlivet i Sør-Varanger ved en gård i grensetraktene mot Finland (Bevanger 2005). Det første funnet som Wikan (2000) omtaler som dokumentert gjelder imidlertid et individ som ble fanget levende ved Smalfjord i Tana i 1969. Etter noe tid i fangenskap døde det, ble stoppet ut og vist i et lokalt museum (Lund og Wikan 1975). Den første norske bisam undersøkt ved en vitenskapelig institusjon ble skutt i Jarfjord, Sør-Varanger i 1970 (Myrberget 1987). I 1971 og 1972 ble arten også påvist i Kautokeino, og dens karakteristiske overvintringshytter ble registrert. To individer ble tatt i garn i Valjokka i Karasjok i 1978. Utover dette er det ikke kjent funn fra Finnmark (eller andre steder i Norge) i perioden ca. 1972 til ca. 1986. Etter en nyinnvandring i 1987 har arten imidlertid fått fotfeste i Sør-Varanger og kanskje andre steder i Finnmark. På Artsobservasjoner foreligger noen få meldinger fra Kautokeino og Karasjok kommuner fra perioden 2008-2016, og Aspholm og Ollila (2010) rapporterte funn av beitespor og andre sportegn på enkelte lokaliteter i Tana og Lebesby. De så imidlertid ikke dyret, og arten kan ha forsvunnet igjen fra flere lokaliteter hvor den tidligere var meldt. Fra andre fylker (Nordland og Nord-Trøndelag) foreligger kun et fåtall registreringer/meldinger fra 2001-2005. Det er ingen dokumenterte meldinger utenfor Finnmark etter 2005. Tellinger av overvintringshytter i Pasvik i perioden 1994-2007 viste en topp i 1997 mens bestanden etter dette har vært vesentlig lavere (Aspholm & Wikan 2008). Imidlertid skriver Bevanger (2005) at det i både Finnmark og Troms finnes levedyktige bestander. Det later imidlertid ikke til å være publisert funn fra Troms etter 1981, og det er uvisst om forekomster i Finnmark utenom Sør-Varanger kommune er permanente. Lokalitetene i Nordland og Nord-Trøndelag ligger inn mot riksgrensa og relativt nær den svenske spredningsfronten (Villumsen & Danell 1997). Det ser imidlertid ikke til at funnene førte til etablering av arten, da det heller ikke i disse to fylkene er kjent seinere observasjoner.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1980 | 2011 |
3000
( 3000 * 2) |
112
( 112 * 2) |
Wikan (2000) estimerte bestanden av bisam i Pasvikelva til ca 3000 individer i 1997. | Fi | ||
2001 | 2005 | Rana, Nordland | To mulige/sannsynlige rapporter fra 2001 og 2003 er ikke dokumentert, men en observasjon fra 2005 er dokumentert med foto. | No | |||
2003 | 2003 | Korgen i Hemnes, Nordland | Observasjon (fotodokumentert) av ett individ, ingen seinere rapporter | No | |||
2004 | 2004 | Lierne, Nord-Trøndelag | Observasjoner to steder i kommunen, blant annet voksen med unger, men ingen seinere rapporter fra fylket | Nt | |||
2005 | 2005 | Unkervatnet i Hattfjelldal, Nordland | Tre individer skutt på våren, ingen seinere rapporter | No | |||
2006 | 2017 | Etter 2005 er det ikke dokumentert bisam andre steder enn i Finnmark. | Fi |
Bisam har spredt seg raskt gjennom Europa, men hastigheter på 5-20 km/år. I Sverige var spredningshastigheten 5 km/år i 1963-1974 og 11 km/år i 1974-1994 (Danell 1996). Under en undersøkelse av innsjøer i de svenske lenene Västerbotten og Västernorrland i august 1996 ble spor etter bisam funnet sør til Husum (utløpet av elva Gide sør for Umeå), mens den mest grensenære registeringen er gjort ved Ammarnäs (Willumsen & Danell 1997). Ammarnäs ligger rett øst for Rana og ca. 50 km fra riksgrensa.
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1959 | Finnmark, Grense Jacobselv | 1987 | Finnmark, Pasvik Sør-Varanger |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
V10 | Semi-naturlig våteng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T18 | Åpen flomfastmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V2 | Myr- og sumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V10 | Semi-naturlig våteng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V13 | Ny våtmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Spredning | Ukjent | Ukjent | Pågående |
Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2019, 5. februar). Ondatra zibethicus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/163
Tidligere versjon:
Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Ondatra zibethicus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_163.2018-06-05.pdf