Narcissus pseudonarcissus påskelilje

Påskelilje Narcissus pseudonarcissus er en gammel hageplante som trolig har vært i utstrakt bruk før 1700. Gartner (1694) omtaler den som dyrket i Trondheim, men "helst settes inn om vinteren". Det er sannsynlig at den har vært mer i bruk på Vestlandet, Sørlandet og Østlandet enn nord i Trøndelag. Vi vurderer den som en tradisjonell produksjonsart fra før 1700 og unntar den fra risikovurdering. I forrige vurderingsrunde (2012) ble den vurdert til potensielt høg risiko, men bare på grunn av invasjonspotensialet.

Påskelilje stammer fra Vest-Europa nord til De britiske øyer. Arten er en langlevd flerårig laukplante. Den er trolig ikke fullt så gammel i kultur i Norge som pinselilje N. poëticus. Den har frøformering og danner dessuten kloner ved deling av lauken. Arten ble først notert forvillet i naturen i 1897-1899 på to lokaliteter i VA Kristiansand. Den er også angitt som forvillet i AA Arendal senest i 1891 på et belegg fra kultivert materiale ("indflyttet i 1891 fra arendal, hvor den fandtes forvildet"). Vi antar at den kan ha vært forvillet en god tid før dette. Den dukket opp nå og da, med lite stabile forekomster, fram til 1960. Et unntak er forekomsten i MR Aukra: ved Aukra kirke, som har vært stor og stabil siden den først ble rapportert i 1909. Etter 1960 har påskelilje hatt en markert økning, særlig siden 2000, og den sees nå stadig oftere langs veger og på grasmark nær bebyggelse. Arten er vesteuropeisk og mest vellykket fra Vest-Agder til Nordland, men er også rimelig permanent på Østlandet. Formeringen i Norge skjer hovedsakelig ved deling av lauker, men arten har også potensial for frøreproduksjon. Mye av den norske forekomsten skyldes utkasting fra hager, noe også utplanting som pynt langs nye veianlegg. Arten etableres lett i enger, beiter og lysåpen skog, mest på frisk næringsrik grunn. Den kan danne nokså store bestander, men fortrenger ikke fordi den visner ned tidlig i sesongen.