Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | [43] | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A
Økologisk effekt: 3D
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Spansk kjørvel Myrrhis odorata er en flerårig, 1-1,5 m høy urt (staude) fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Arten var trolig dyrket i Norge før 1800 som krydderplante, men de første dokumenterte funnene som forvillet er fra herregårdsparker på 1820-tallet (Oslo: Bogstad, ST Trondheim: Rotvoll).
De tidligste dokumenterte funnene er fra Ho Bergen ("Bergen in pratis", dvs. i eng) i 1827, Oslo: Bogstad (herregård med park) 1829, og ST Trondheim: Rotvoll (herregård med park) 1820-tallet. Flere andre tidlige funn er også knyttet til storgårder, og arten synes å ha kommet inn og spredt fra herregårdskulturen rundt 1800. Arten kommer fra fuktige fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og er mest aggressiv på Vestlandet og i litt fuktige dalfører. Ekspansjonen i Hordaland begynte allerede godt før 1900 og i Sogn og Fjordane kanskje mellom 1900 og 1920 (dårlige data). Dokumentert ekspansjon av betydning i Møre og Romsdal kom først etter 1960. I Trøndelag er spansk kjørvel i klar spredning. På Østlandet er arten stabil, men sjelden svært aggressiv, med ett unntak. I 1968 ble den for første gang notert i de fuktige dalførene i indre Telemark (Te Tokke), og her nærmest eksploderte den.
Arten er trolig innført med såfrø til eller anlegg av diverse herregårdsparker tidlig på 1800-tallet (eller sent på 1700-tallet). Arten formerer seg med frø og har klonal vekst med jordstengler slik at den kan danne omfattende bestander. Fruktene spres passivt. Arten er både forvillet og kastet ut fra dyrkning.
Spansk kjørvel har et stort invasjonspotensiale; den skårer maksimum på median levetid og et knepp lavere på ekspansjonshastighet. Arten har et stort, uforløst potensial i dalfører i Sør-Norge og kanskje i Nordland.
Arten vurderes å ha middels økologiske effekter. Den utslagsgivende effekten er fortrengning av minst én truet/sårbar art (søstermarihand Dactylorhiza sambucina). Dette er rapportert fra Telemark (Dagny Mandt, pers. komm.), men fortrengning av andre sårbare arter er sannsynlig også i andre landsdeler. Den etablerer seg i vei- og skogkanter, på skrotemark, i ulike typer gressmark og gammel eng, men kan også gå inn i åpen skog på relativt dyp, næringsrik jord. Arten er ekspansiv og fortrenger omtrent alle andre urteaktige karplanter der den etablerer seg. Arten er en gjengroingsart i kulturmarkseng, en truet naturtype.
Spansk kjørvel vurderes å ha svært høy risiko. Dette skyldes et stort invasjonspotensial i kombinasjon med en middels økologisk effekt knyttet til fortrengning av minst én sårbar/truet art.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt ⇑
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Dactylorhiza sambucina | VU | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T32 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 > 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 1000 | 3 | 5 | 10 | 3000 | 5000 | 10000 | |
Utbredelsesområde (km2) | 305000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 6000 | 10000 | 20000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ||
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
De tidligste dokumenterte funnene er fra Ho Bergen ("Bergen in pratis", dvs. i eng) i 1827, Oslo: Bogstad (herregård med park) 1829, og ST Trondheim: Rotvoll (herregård med park) 1820-tallet. Flere andre tidlige funn er også knyttet til storgårder, og arten synes å ha kommet inn og spredt fra herregårdskulturen rundt 1800. Arten kommer fra fuktige fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og er mest aggressiv på Vestlandet og i litt fuktige dalfører. Ekspansjonen i Hordaland begynte allerede godt før 1900 og i Sogn og Fjordane kanskje mellom 1900 og 1920 (dårlige data). Dokumentert ekspansjon av betydning i Møre og Romsdal kom først etter 1960. I Trøndelag er spansk kjørvel i klar spredning. På Østlandet er arten stabil, men sjelden svært aggressiv, med ett unntak. I 1968 ble den for første gang notert i de fuktige dalførene i indre Telemark (Te Tokke), og her nærmest eksploderte den.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1821 | 1840 | Ho Bergen 1827; Oslo: Bogstad 1829; trolig også ST Trondheim |
12
( 12 * 1) |
OsA,Ho | |||
1861 | 1880 |
24
( 24 * 1) |
OsA,Va,Ho | ||||
1881 | 1900 |
24
( 24 * 1) |
Va,Ro,Ho,St | ||||
1901 | 1920 |
92
( 92 * 1) |
OsA,Va,Ho,Sf,Mr | ||||
1921 | 1940 |
152
( 152 * 1) |
OsA,He,Op,Aa,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt | ||||
1941 | 1960 |
116
( 116 * 1) |
OsA,Op,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St | ||||
1961 | 1980 |
160
( 160 * 1) |
OsA,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St | ||||
1981 | 2000 |
192
( 192 * 1) |
OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St | ||||
2001 | 2016 |
580
( 580 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,Tr | ||||
1827 | 2016 |
1088
( 1088 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,Tr | ||||
1841 | 1860 | Oslo: Bolteløkka 1857 |
4
( 4 * 1) |
Sikkert også i Ho Bergen og ST Trondheim. | OsA |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1827 | Ho Bergen: "Bergen in pratis" (i enger) |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Kulturmarkseng | VU | nå | 2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Ukjent | Ukjent | Pågående | ||
til grøntanlegg | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk | ||
privatpersoners egenimport | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
med maskiner/utstyr | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Myrrhis odorata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1593