Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Mimulus luteus snaugjøglerblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Snaugjøglerblom Mimulus luteus er en kortlevd flerårig urt fra Chile. Den har klonal formering med utløpere, og i tillegg stor frøproduksjon. Den naturaliserer seg især på våtmark, langs elver og bekker, i kjelder og på våt kulturmark og i grøfter.

Snaugjøglerblom er kommet inn som hagestaude på 1800-tallet. Den har mye av det samme mønsteret som gjøglerblom M. guttatus. Første etablering var i Ho Bergen på 1870-tallet. Økningen har vært langsom, men nokså jamn, og arten er trolig oversett de siste ti årene (med bare to lokaliteter dokumentert mellom 2001 og 2011). Arten har, liksom gjøglerblom, en tendens til å etablere seg, danne store populasjoner, men så forsvinne igjen etter noen år eller tiår. Den synes nå å være etablert fra nodre Oppland (Lom) og Nordfjord (SF Stryn) nord til Tr Skånland og Nordreisa.

Arten er innført som hageplante. Den forvilles med vindspredte frø og ved hageutkast.

Invasjonspotensialet er moderat. Dette er en kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

De ter ingen kjent negativ økologisk effekt knyttet til arten. Den danner lokalt store bestander og har opplagt litt fortrengningseffekt, men den er såpass sjelden at denne effekten blir svært begrenset og ikke når noen terskelverdi for effekt.

Konklusjon

Snaugjøglerblom vurderes til å medføre låg økologisk risiko, og dette skyldes utelukkende et moderat invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Anslått forekomstareal (med mørketall) ligger på 352 km2 tilsvarende EN. Vi velger likevel VU med median levetid på minst 60 år fordi arten finnes med over 20 stabile forekomster, trolig med tusener av individer, og med enkelte bestander som har vært stabile i over 50 år.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
159
Nedre kvartil
127
Øvre kvartil
187

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 88 2 4 6 176 352 528
Utbredelsesområde (km2) 225000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 40

Potensiell utbredelse

Vi anslår potensielt utbredelsesområde til dalførene og det nordlige låglandet fra Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane nord til Troms. Vi anslår også en dobling i forekomstarealet de kommende tiårene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 352 704 1056

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Snaugjøglerblom er kommet inn som hagestaude på 1800-tallet. Den har mye av det samme mønsteret som gjøglerblom M. guttatus. Første etablering var i Ho Bergen på 1870-tallet. Økningen har vært langsom, men nokså jamn, og arten er trolig oversett de siste ti årene (med bare to lokaliteter dokumentert mellom 2001 og 2011). Arten har, liksom gjøglerblom, en tendens til å etablere seg, danne store populasjoner, men så forsvinne igjen etter noen år eller tiår. Den synes nå å være etablert fra nodre Oppland (Lom) og Nordfjord (SF Stryn) nord til Tr Skånland og Nordreisa.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Ho Bergen: Hop 1871, Fagerås fra 1879 8
( 8   *  1) 		Ho
1881 1900 Ho Bergen: Gravdal 1890 4
( 4   *  1) 		Ho
1921 1940 Ho Osterøy: Mjella 1924; MR Kristiansund: Clausenenga 1938 8
( 8   *  1) 		Ho,Mr
1941 1960 16
( 16   *  1) 		Øs,Ho,St,Nt
1961 1980 32
( 32   *  1) 		Op,Sf,Mr,No
1981 2000 48
( 48   *  1) 		He,Sf,Mr,St,No,Tr
2001 2016 20
( 20   *  1) 		He,Op,Mr
1871 2016 120
( 120   *  1) 		Øs,He,Op,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Sør-Amerika
Sør-Amerika: Chile.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten dyrkes som hagestaude, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1871

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1871 Ho Bergen: Hop

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V4 Kaldkilde
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Mimulus luteus_redusert.csv (2381 kB)
    Analyse med mørketallsintervall 3-10. Tidlige forekomster som ikke er blitt permanente eller mer langvarige, er fjernet. Analysen er kjørt på dette datasettet. Ved kjøring av et totalt datasett blir hastigheten lågere - 82 (71 - 94), men i samme hovedkategori.
  • Mimulus luteus.xlsx (27034 kB)

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Mimulus luteus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1575