Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Mimulus guttatus gjøglerblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gjøglerblom Mimulus guttatus er en gammel, kjær hageplante fra vestlige Nord-Amerika. Arten er en flerårig urt med lange utløpere (klonal vekst), men enkeltindivider og kloner er ofte ikke svært langlevde. Den har effektiv frøformering, og frøene spres ofte med vatn og av og til med fugl.

Gjøglerblom ble funnet i norsk natur første gang i 1863 på sørdelen av Tromsøya i Tr Tromsø. Den var da allerede etablert og står fortsatt der og i nærområdet med flere delbestander. Arten hadde andre tidlige, etablerte bestander som synes å ha gått ut igjen etter en tid: i Ho Bergen Natland 1866-1880 og Vf Larvik: Hovland 1890-1895, men det er først fra 1947 at arten begynte å få flere forekomster. Siden har økningen vært nokså jamn. Arten er nå etablert eller trolig etablert i Vestfold, Vest-Agder til Hordaland, og i Nordland til Finnmark.

Arten har kommet inn som hagestaude og formerer seg med frø og vegetativt med utløpere og stengeldeler som rotslår (se Truscott et al. 2006 og Koopman et al. 2012). Den har rikelig frøreproduksjon og hovedformeringen i norsk natur skjer med frø, ikke med utløpere eller andre deler av kloner. Frøene spres med vatn og med fugler som bruker vatn.

Invasjonspotensialet er moderat; arten skårer moderat på median levetid, men ekspansjonshastigheten er begrenset. Truscott et al. (2006) antyder at arten kan ekspandere ytterligere på grunn av framtidige klimaendringer gjennom økt vegetativ spredning ved hyppigere flom-hendelser i Nord-Europa.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten hos oss, i hvert fall ikke effekter som passerer terskelverdier for risiko. Arten er særlig etablert i våte naturtyper: grøfter, bekkekanter (ofte langt fra folk og bebyggelse), våte enger og beiter, mye mer sjelden og mindre bestandig på tørr skrotemark og veikanter. Arten kan lokalt danne nokså store bestander, men er generelt ikke ekspansiv og fortrenger ingen andre arter i betydelig grad. En undersøkelse i Skottland som studerte effekter av invasjon av arten på artssammensetning og jordbunnsegenskaper konkluderte med at arten endrer strukturen i plantesamfunn på de undersøkte elvebreddene gjennom redusert artsrikdom (Truscott et al. 2008), og dette er i varierende grad tatt hensyntatt i ulike risikoanalyser. Matthews et al. (2012) vurderer dette til å gjelde arter og habitater med liten bevaringsverdi mens Baus et al. (2009) og NNSS-vurderingen i Storbritannia angir arten å ha moderat økologisk påvirkning gjennom bl.a. fortrengning.

Konklusjon

Gjøglerblom vurderes til lav økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og ingen kjente negative økolgiske effekter. En viss fortrengningseffekt kan ikke utelukkes, men studier fra Skottland og observasjoner hos oss tyder ikke på at dette er av en slik art at det gir noe utslag på effekt-aksen.

Endringen i forhold til vuderingen i 2012 (fra PH til LO) skyldes en ny beregning av B-kriteriet (fra spredningshastighet til ekspansjonshastighet), noe som påvirker artens invasjonspotensial.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er kjent fra nærmere 50 forekomster i perioden 2001-2016, og synes å være best etablert nordpå. Estimert forekomstareal på 600 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
63
Nedre kvartil
54
Øvre kvartil
78

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T18 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
V9 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
V4 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 120 3 5 10 360 600 1200
Utbredelsesområde (km2) 300000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 75

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde omfatter hele landet, opp og nord til skoggrensa. Vi anslår en dobling av forekomstarealet de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 720 1200 2400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark ✘ ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gjøglerblom ble funnet i norsk natur første gang i 1863 på sørdelen av Tromsøya i Tr Tromsø. Den var da allerede etablert og står fortsatt der og i nærområdet med flere delbestander. Arten hadde andre tidlige, etablerte bestander som synes å ha gått ut igjen etter en tid: i Ho Bergen Natland 1866-1880 og Vf Larvik: Hovland 1890-1895, men det er først fra 1947 at arten begynte å få flere forekomster. Siden har økningen vært nokså jamn. Arten er nå etablert eller trolig etablert i Vestfold, Vest-Agder til Hordaland, og i Nordland til Finnmark.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Tr Tromsø: Tromsøya fra 1863; Ho Bergen: Natland fra 1870 12
( 12   *  1) 		Ho,Tr
1881 1900 Vf Larvik: Hedrum fra 1890; Tr Tromsø 12
( 12   *  1) 		Ve,Tr
1901 1920 Tr Tromsø 8
( 8   *  1) 		Tr
1921 1940 Tr Tromsø 8
( 8   *  1) 		Tr
1941 1960 Ho Bergen, Kvinnherad og Odda; Tr Tromsø 16
( 16   *  1) 		Ho,Tr
1961 1980 VA Kristiansand; MR Eide 8
( 8   *  1) 		Sikkert også Ho Bergen og Tr Tromsø Va,Mr
1981 2000 40
( 40   *  1) 		Ve,Va,Ro,Ho,No,Tr,Fi
2001 2016 48
( 48   *  1) 		OsA,Ve,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,Tr,Fi
1863 2016 132
( 132   *  1) 		OsA,Ve,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika fra Alaska sør til Mexico.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Introdusert i østlige Nord-Amerika, Europa, Russland, Sørøst-Australia, New Zealand og Tasmania.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten er dyrket som prydplante, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1863

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1863 Tr Tromsø: Tromsøya, Sørspissen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
V9 Semi-naturlig myr
0.0-1.9
0.0
V12 Grøftet åpen torvmark
0.0-1.9
0.0
V4 Kaldkilde
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Truscott, A.-M., Palmer, S.C., Soulsby, C., Westaway, S. & Hulme, P.E. 2008. Consequences of invasion by the alien plant Mimulus guttatus on the species composition and soil properties of riparian plant communities in Scotland Perspectives in Plant Ecology, Evolution and Systematics 10: 231-240
  • Truscott, A.-M., Soulsby, C., Palmer, S.C., Newell, L. & Hulme, E. 2006. The dispersal characteristics of the invasive plant Mimulus guttatus and the ecological significance of increased occurrence of high-flow events Journal of Ecology 94: 1080-1091
  • Baus, E., Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F. & Verloove, F. 2009, oppdatert 2010. Invasive Alien Species in Belgium: Mimulus guttatus
  • Tokarska-Guzik, B. & Dajdok, Z. 2010. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Mimulus guttatus. - From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 01/10/2017
  • Matthews, J., Beringen, R., Collas, F.P.L., Koopman, K.R., Odé, B., Pot, R., Sparrius, L.B., van Valkenburg, J.L.C.H., Verbrugge, L.N.H. & Leuven, R.S.E.W. 2012. Risk analysis of the non-native Monkeyflower (Mimulus guttatus) in the Netherlands
  • Koopman, K.R., Beringen, R., Collas, F.P.L., Matthews, J., Odé, B., Pot, R., Sparrius, L.B., van Valkenburg, J.L.C.H., Verbrugge, L.N.H., & Leuven, R.S.E.W. 2012. Knowledge document for risk analysis of the non-native Monkeyflower (Mimulus guttatus) in the Netherlands.

URI

  • NNSS: Rapid risk assessment summary sheet: Monkey flower (Mimulus guttatus)

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Mimulus guttatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1574