Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Medicago sativa blålusern

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Med usikkerhet: PH (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Blålusern Medicago sativa (tidligere vurdert som M. sativa subsp. sativa) er en kortlevd flerårig urt som trolig stammer fra det østlige Middelhavsområdet. Den reproduserer seksuelt med frø. Den er særlig funnet i eng- og åkerkanter, på veikanter, på annen skrotemark og ved industri, ballastplasser og møller, men en sjelden gang i semi-naturlig eng.

Blålusern kom trolig først inn med grasfrø (Blytt 1876: "udentvivl indført ved Græsfrø") og som fôrplante (alf-alfa). R.scriptet antyder en første etablering på begynnelsen av 1800-tallet (1808, med usikkerhet fra 1795 til 1822). Mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet var ballastjord en viktig innførselsmåte, og noe senere med korn til møller. Planten har vært og delvis er dyrket i forholdsvis stor utstrekning som fôrplante og har ofte stått lenge igjen i kanter o.l. etter dyrkning. Planten har vært i jamn økning helt siden 1850 og er rimelig godt etablert på Østlandet, sjøl om mange forekomster viser seg å bli kortvarige. Den er fortsatt i nokså langsom ekspansjon.

Arten har kommet inn med grasfrø, ballastjord og med korn til møller. I tillegg har den vært dyrket som fôrplante. Den er etablert med reproduksjon i norsk natur.

Arten skårer maksimum på median levetid og et knepp lavere på ekspansjonshastighet. Kombinert gir dette et stort invasjonspotensial (med usikkerhet ned til moderat).

Arten okkuperer typisk ulike former for skrotemark rundt industritomter, møller o.l. Arten finnes også i veikanter, åkerkanter og langs jernbaner. Blålusern ser ut til i en viss, men begrenset, grad å gå inn i etablerte naturtyper som i enger. Det ser ikke ut til at arten har noen negativ økologisk effekt hos oss. Lenger sør i Europa er den angitt som et problem fordi den genetisk forurenser Medicago falcata som der er hjemlig (Muller m.fl. 2003, Kaljund & Leht 2013, Vysniauskiene m.fl. 2015). Den har også potensial til å føre til mer nitrogen i substratet (nitrogen-fiksering i røttene), men opptrer i så små mengder at dette neppe har noen effekt i Norge.

Konklusjon

Blålusert vurderes å ha potensielt høy risiko (med usikkerhet ned til lav risiko) i norsk natur. Dette skyldes utelukkende et stort invasjonspotensial. Arten er ikke kjent å ha negative økologiske effekter hos oss; den går i all hovedsak inn i sterkt menneskepåvirkete naturtyper.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Totalt er arten dokumentert fra nærmere 300 forekomster fra alle fylker fra NT og sørover, omenn med svært funn i Midt-Norge og på Vestlandet. Arten er mest stabil på søndre Østlandet. Anslått forekomstareal (med mørketall) ligger på 4000, og den skårer dermed maks på median levetid uansett om vi velger NT eller LC.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
187
Nedre kvartil
155
Øvre kvartil
218

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten ser ut til å ha best forutsetninger på Sørøstlandet og i boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 800 3 5 10 2400 4000 8000
Utbredelsesområde (km2) 137000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 95

Potensiell utbredelse

Arten er stabil først og framt på Østlandet og Sørlandet; forekomster på Vestlandet og nordover virker å være av mer kortvarig art. De legges likevel inn i kartet som potensielt utbredelsesområde. Nåværende forekomstareal legges mellom det kumulative for hele perioden og det som er angitt for perioden 2001-2016; en god del forekomster har trolig gått ut igjen, mens en del sikkert har blitt værende. Arten er i økning, og vi anslår en fordobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4800 8000 16000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Blålusern kom trolig først inn med grasfrø (Blytt 1876: "udentvivl indført ved Græsfrø") og som fôrplante (alf-alfa). R.scriptet antyder en første etablering på begynnelsen av 1800-tallet (1808, med usikkerhet fra 1795 til 1822). Mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet var ballastjord en viktig innførselsmåte, og noe senere med korn til møller. Planten har vært og delvis er dyrket i forholdsvis stor utstrekning som fôrplante og har ofte stått lenge igjen i kanter o.l. etter dyrkning. Planten har vært i jamn økning helt siden 1850 og er rimelig godt etablert på Østlandet, sjøl om mange forekomster viser seg å bli kortvarige. Den er fortsatt i nokså langsom ekspansjon.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1840 Oslo: Ullevål 1834 4
( 4   *  1) 		OsA
1841 1860 Oslo: Bygdøy 1857 og Ullevål 1860 8
( 8   *  1) 		OsA
1861 1880 52
( 52   *  1) 		OsA,Ve,Te,Mr
1881 1900 68
( 68   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Nt
1901 1920 120
( 120   *  1) 		Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St
1921 1940 124
( 124   *  1) 		Øs,OsA,Op,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St,Nt
1941 1960 228
( 228   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St
1961 1980 200
( 200   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,Sf,St
1981 2000 224
( 224   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,St
2001 2016 452
( 452   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Mr,St,Nt
1834 2016 1152
( 1152   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Noe uklar opprinnelse; østlige Middelhavsområdet (ifølge Lids), Vest-Asia til Sentral-Asia (ifølge diverse andre kilder)

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika
Utbredt i alle sørlig boreale, tempererte og subtropiske områder og i tropisk/suptropiske fjellområder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten har kommet inn med grasfrø, korn og ballastjord og har også vært brukt som fôrplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1834

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1834 Oslo: "Ullevold" 1857 Oslo: Bygdøy

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra jordbruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
En globalt meget viktig fôrplante (alf-alfa).
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Kaljund, K. & Leht, M. 2013. Extensive introgressive hybridization between cultivated lucerne and the native sickle medic (Medicago sativa ssp. falcata) in Estonia Ann. Bot. Fennici 50: 23-31
  • Vysniauskiene, R., Naugzemys, D., Patamsyte, J., Ranceliene, V., Cesniene, T. & Zvingila, D. 2015. ISSR and chloroplast DNA analyses indicate frequent hybridization of alien Medicago sativa subsp. sativa and native M. sativa subsp. falcata Plant Syst. Evol. 301: 2341-2350
  • Muller, M.H., Prosperi, M., Santoni, S. & Ronfort, J. 2003. Inferences from mitochondrial DNA patterns on the domestication history of alfalfa (Medicago sativa) Molecular Ecology 12: 2187-2199

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Medicago sativa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1544