Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lysimachia nummularia krypfredløs

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Krypfredløs Lysimachia nummularia er en flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Den har lange, krypende og rotslående skudd og formerer seg hovedsakelig ved skuddfragmenter. Den blomstrer og er potensielt frøformerende, men frøformering er meget sjelden, både hos ville og dyrkete planter, og bidrar knapt til formeringen. Arten er en meget populær og ekspansiv hagestaude og vokser som forvillet i en svært lang rekke naturtyper: hager, parker og plener, i gras- og urtemark i åpent lende og i lysåpen skog, og over berg og grunnlende, uten noen særskilte preferanser bortsett fra at marka ikke må være våt eller altfor basefattig. Når planten først kommer inn, så danner den et tett dekke av rotslående skudd som er vanskelig å få fjernet igjen, og den dekker marka slik at det er lite plass for andre planter.

Første kjente etablering for krypfredløs i Norge er i Te Skien: Follestad i 1838, og arten hadde en langsom ekspansjon utover på 1800-tallet med funn i Oslo, Te Skien, VA Kristiansand og Ho Bergen fram til 1880, men med sterk økning fram til 1900 og med funn i de fleste fylker nord til NT Inderøy, dvs. omtrent hele dagens kjente utbredelsesområde. I løpet av 1900-tallet ble arten utbredt over hele det utbredelsesområdet (arealpolygonet) den har i dag. Den er nå funnet på Østlandet inn til He Kongsberg, Mjøsområdet i Hedmark og Oppland og i Hallingdal til Bu Ål, og i kyststrøk til NT Levanger, Verdal og Inderøy og med en strøforekomst i No Bodø: Helligvær i 2016.

Arten er innført hageplante, muligens allerede på slutten av 1700-tallet, men uten ekspansjon ut i norsk natur før i første halvdel av 1800-tallet. Den er spredt ut fra hager ved utvoksning og utkast. Videre spredning skjer ved forflytning av jordmasser og ved tråkk (og fragmentering).

Arten har et stort invasjonspotensial, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet Den er solid etablert med hundretusener eller millioner av planter i norsk natur.

Arten vurderes til middels stor negativ økologisk effekt. Den danner et heldekkende teppe og fortrenger de fleste andre urter der den invaderer. Den har et så breitt spekter av naturtyper som den invaderer, at den neppe oppnår noen betydelig dekning eller effekt i de fleste naturtyper, slik de er definert, men på baserik semi-naturlig eng og grunnlende anser vi at den kan ha en tydelig fortrengningseffekt, også på truete og sårbare arter generelt.

Konklusjon

Krypfredløs vurderes til svært høg økologisk risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Den etablerer seg særlig godt på bergflater og på middels tørr, grunnlendt mark der den dekker over den stedegne vegetasjonen med en kompakt matte. Den har betydelig fortrengningseffekt og er langt fra å ha nådd sitt potensial her i landet ennå. Den er et godt eksempel på at "sex isn't everything" dersom man skal lykkes, i og med at den er fullstendig uavhengig av seksuell frøformering.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 8800 km2 tilsier LC etter B2-kriteriet. Arten har individtall på hundretusener eller millioner.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
272
Nedre kvartil
258
Øvre kvartil
287

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T2 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja True
T32 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja True
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T2 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone. Artens økologiske effekter gjelder særlig grunnlendt mark og semi-naturlig eng på baserik berggrunn.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 2200 2 4 6 4400 8800 13200
Utbredelsesområde (km2) 275000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har stabil forekomst i alle fylker nord til Nord-Trøndelag, trolig også i Nordland, og vi oppfatter disse fylkene som det potensielle utbredelsesområdet. Arten er allerede så vanlig at den blir mindre registrert. Mørketallet kan derfor være høgt, og vi antar dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 9000 18000 26000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første kjente etablering for krypfredløs i Norge er i Te Skien: Follestad i 1838, og arten hadde en langsom ekspansjon utover på 1800-tallet med funn i Oslo, Te Skien, VA Kristiansand og Ho Bergen fram til 1880, men med sterk økning fram til 1900 og med funn i de fleste fylker nord til NT Inderøy, dvs. omtrent hele dagens kjente utbredelsesområde. I løpet av 1900-tallet ble arten utbredt over hele det utbredelsesområdet (arealpolygonet) den har i dag. Den er nå funnet på Østlandet inn til He Kongsberg, Mjøsområdet i Hedmark og Oppland og i Hallingdal til Bu Ål, og i kyststrøk til NT Levanger, Verdal og Inderøy og med en strøforekomst i No Bodø: Helligvær i 2016.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1840 Te Skien: Follestad minst fra 1838 4
( 4   *  1) 		Te
1841 1860 Sikkert til stede i Te Skien: Follestad i denne perioden
1861 1880 24
( 24   *  1) 		OsA,Te,Va,Ho
1881 1900 96
( 96   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Mr,St,Nt
1901 1920 128
( 128   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,Sf,St
1921 1940 180
( 180   *  1) 		Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St
1941 1960 276
( 276   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
1961 1980 212
( 212   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1981 2000 432
( 432   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr
2001 2016 1380
( 1380   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1838 2016 2328
( 2328   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Sør-Europa, Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
Innført og i spredning i Nord-Europa, temperert Nord-Amerika, Sørøst-Australia og New Zealand.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1766-1776

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1766-1776 "sørligste Norge"
Norsk natur 1838 Te Skien: Follestad

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU nå 0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T1 Nakent berg
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig/ukjent rømming/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Spredning med skuddbiter, ved tråkk og ved forflytning av jord.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Gunnerus, J.E. 1766-76. Flora norvegica. I-II
  • Jørgensen, P.M., Weidemann, E. & Fremstad, E. 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer. Gunneria 80: 505 s.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lysimachia nummularia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1511