Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Elodea canadensis vasspest

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,4D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er limnisk.

Vasspest Elodea canadensis er en kortlevd flerårig vassplante som delvis er rotfestet, delvis flyter fritt i vassmassene. Den er særbu med egne hann- og hunn­planter. Bare hunnplanter er registrert i Norge. I Europa formerer og spres planten vegetativt ved fragmenter. Arten er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika, i områder med et temperert til borealt klima.
Referanselisten omfatter både arbeider det er referert til i vurderingen og annen litteratur av relevans for vasspest.

Vasspest Elodea canadensis er kommet inn fra 1925 i Oslo og fra 1939 i Øf Sarpsborg. Arten har hatt en langsom, men jamn og nå akselererende økning i forekomster og mengde. På grunn av oppmerksomheten rundt arten, samt at den sannsynligvis ikke eller sjelden spres med fugl, antar vi at de registrerte lokalitetene kan omfatter halvparten av den reelle forekomsten i Norge til enhver tid; vi bruker derfor nokså låge mørketall.

Muligens har vi 5 utgangslokaliteter i Norge, dvs. lokaliteter hvor det er mulig/sannsynlig at vasspesten er introdusert direkte, og ikke spredt fra andre lokaliteter i Norge. Østensjøvatn (Oslo) og dammen ved Borregård (Øf Sarpsborg) virker opplagte. Østensjøvatn har sannsynligvis dannet opphav til andre lokaliteter i Oslo-området. Det er mulig at både Jarenvatn (Op Gran) og Hilleslandsvatn (Ro Karmøy) er primærlokaliteter, men arten kan være spredt fra øst-norske lokaliteter. Imidlertid antar vi at disse danner opphav til lokalitetene i henholdsvis Østlandsområdet (Hedmark, Oppland og Buskerud) og Sør-Vestlandet (Rogaland og Hordaland). Introduksjonen i Liavatn (NT Frosta) skyldes sannsynligvis tømming av akvarium (Fremstad 2011). Vasspest er videre spredt ved flytting av planter og torv fra Liavatn til fangdam i Hovdansvatn (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag).

De fleste nye lokalitetene i perioden 1960-70 har usikker opprinnelse, men vi antar at flere skyldes spredning med mennesker. I tillegg får vi nå flere nedstrøms-lokaliteter (f.eks. fra Jarenvatn og nedover Drammens­vassdraget og trolig med fugl over åsen til Bremsa-vassdraget). Den kraftige økning i antall lokaliteter fra 1970 skyldes først og fremst passiv spredning nedover vassdragene. Spredning med mennesker blir viktig i hvert fall i 80-årene; folk er blitt mer mobile og flytter båter m.m. mellom vassdrag. Flere av lokalitetene med usikker opprinnelse skyldes sannsynligvis også menneskespredning.

Vasspesten vil spres videre fra de nye lokalitetene på Vestlandet og Nord-Trøndelag.

Selv om vasspesten helst danner massebestander (problemvekst) i middels til meget næringsrike innsjøer, finnes den også i oligotrofe innsjøer (f.eks. Lutvann i Oslo) eller i mer næringsrike deler av oligotrofe innsjøer (Harestuvatnet i Ak Nittedal), som kan gi opphav til videre spredning (Mjelde et al. 2011).

Det antas at klimaendringene medfører flere tørre og varme somre, samt varmere vintre med mindre islegging (Framstad et al. 2006). Dessuten forventes det at tilførsel av næring og organisk stoff til vassdragene øker. Økt temperatur og næring, samt forlenget vekstperiode og redusert isedekke, vil kunne føre til økte fore­komster av vannplanter, bl.a. vasspest (Asaeda et al. 2001, McKee et al. 2002). Dessuten vil mulighetene for etablering og spredning av mer varmeelskende arter - f. eks. Egeria densa og Hydrilla verticillata - bedres. Imidlertid vil økt planteplankton­biomasse og humus kunne forverre lysforholdene for flere vannplanter.

Ifølge Gjershaug et al. (2009) har vasspest potensial til å spre seg nord til søndre Nordland ved predikerte klimaendringer for de neste 50 år. For Brønnøysund (søndre Nordland) innebærer dette en økning i årsmiddeltemperatur (lufttemperatur) på 1,58oC, og økte vinter- og sommertemperaturer på henholdsvis 1,94oC og 1,24oC. Det er ikke foretatt vurderinger for hva dette betyr for vanntemperaturen. Modellering gjort i Sverige viser at det er sannsynlig at både vasspest og smal vasspest kan etablere seg langs norskekysten nord til Nord-Trøndelag/Nordland med dagens temperaturer (Hallstan 2005).

Arten er innført som akvarieplante, kanskje også med fiskeredskaper. Den spres med fiskeredskaper og båter og ved tømming av akvarier.

Invasjonspotensialet er stort, med høgeste skår på median levetid og nest høgeste skår på ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha store og svært negative økologiske effekter ved at den overtar dominansen i noe næringsrikt vann, trenger ut alle andre vassplanter (inkludert sårbare/truete arter, med mjukt havfrugras Najas flexilis som eksempel), og endrer de kjemiske forholdene og lysforholdene i vannet.

Planten finnes først og fremst i middels kalkrike (4-20 mg Ca/l) – kalkrike (over 20 mg Ca/l) innsjøer og sakteflytende elver. Selv om vasspesten helst danner massebestander (problemvekst) i middels næringsrike-næringsrike innsjøer, finnes den også i oligotrofe innsjøer (f.eks. Lutvann) eller i mer næringsrike områder i oligotrofe innsjøer (Harestuvatnet), som kan gi opphav til videre spredning (Mjelde m.fl. 2011).

Data for perioden 1979-2004 viste at den truete arten mjukt havfruegras Najas flexilis ble kraftig fortrengt og nesten forsvant i Steinsfjorden etter at vasspest dukket opp der. Analyser viser at nedgangen for mjukt havfruegras sannsynligvis skyldes vasspest, i første rekke på grunn av næringsutarming av sedimentet og endrete CO2-forhold, samt utskygging (Mjelde m.fl. 2012). Samme undersøkelse viste en fortrengning også av andre stedegne arter.Vi antar at det er sannsynlig at mer enn 10 % av arealet av svært kalkrike innsjøer vil kunne være kolonisert av vasspest etter 50 år.

Konklusjon

Vasspest vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial i kombinasjon med store og svært negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig mer enn 600 forekomster og millioner av individer. Estimert forekomstareal på mer enn 2300 km2 tilsier NT etter B-kriteriet, men denne arten er helt trygg (LC).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
413
Nedre kvartil
346
Øvre kvartil
455

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Najas flexilis EN Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
F1 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
F2 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
F3 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 588 2 4 6 1176 2352 3528
Utbredelsesområde (km2) 140000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 5

Potensiell utbredelse

Vi anslår at det potensielle utbredelsesområdet omfatter alle fylker minst nord til Nordland (kanskje også Troms - Finnmark). Ekspansjonshastigheten i senere tid tilsier at forekomstarealet minst vil øke til det tredobbelte de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3000 7500 10500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Vasspest Elodea canadensis er kommet inn fra 1925 i Oslo og fra 1939 i Øf Sarpsborg. Arten har hatt en langsom, men jamn og nå akselererende økning i forekomster og mengde. På grunn av oppmerksomheten rundt arten, samt at den sannsynligvis ikke eller sjelden spres med fugl, antar vi at de registrerte lokalitetene kan omfatter halvparten av den reelle forekomsten i Norge til enhver tid; vi bruker derfor nokså låge mørketall.

Muligens har vi 5 utgangslokaliteter i Norge, dvs. lokaliteter hvor det er mulig/sannsynlig at vasspesten er introdusert direkte, og ikke spredt fra andre lokaliteter i Norge. Østensjøvatn (Oslo) og dammen ved Borregård (Øf Sarpsborg) virker opplagte. Østensjøvatn har sannsynligvis dannet opphav til andre lokaliteter i Oslo-området. Det er mulig at både Jarenvatn (Op Gran) og Hilleslandsvatn (Ro Karmøy) er primærlokaliteter, men arten kan være spredt fra øst-norske lokaliteter. Imidlertid antar vi at disse danner opphav til lokalitetene i henholdsvis Østlandsområdet (Hedmark, Oppland og Buskerud) og Sør-Vestlandet (Rogaland og Hordaland). Introduksjonen i Liavatn (NT Frosta) skyldes sannsynligvis tømming av akvarium (Fremstad 2011). Vasspest er videre spredt ved flytting av planter og torv fra Liavatn til fangdam i Hovdansvatn (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag).

De fleste nye lokalitetene i perioden 1960-70 har usikker opprinnelse, men vi antar at flere skyldes spredning med mennesker. I tillegg får vi nå flere nedstrøms-lokaliteter (f.eks. fra Jarenvatn og nedover Drammens­vassdraget og trolig med fugl over åsen til Bremsa-vassdraget). Den kraftige økning i antall lokaliteter fra 1970 skyldes først og fremst passiv spredning nedover vassdragene. Spredning med mennesker blir viktig i hvert fall i 80-årene; folk er blitt mer mobile og flytter båter m.m. mellom vassdrag. Flere av lokalitetene med usikker opprinnelse skyldes sannsynligvis også menneskespredning.

Vasspesten vil spres videre fra de nye lokalitetene på Vestlandet og Nord-Trøndelag.

Selv om vasspesten helst danner massebestander (problemvekst) i middels til meget næringsrike innsjøer, finnes den også i oligotrofe innsjøer (f.eks. Lutvann i Oslo) eller i mer næringsrike deler av oligotrofe innsjøer (Harestuvatnet i Ak Nittedal), som kan gi opphav til videre spredning (Mjelde et al. 2011).

Det antas at klimaendringene medfører flere tørre og varme somre, samt varmere vintre med mindre islegging (Framstad et al. 2006). Dessuten forventes det at tilførsel av næring og organisk stoff til vassdragene øker. Økt temperatur og næring, samt forlenget vekstperiode og redusert isedekke, vil kunne føre til økte fore­komster av vannplanter, bl.a. vasspest (Asaeda et al. 2001, McKee et al. 2002). Dessuten vil mulighetene for etablering og spredning av mer varmeelskende arter - f. eks. Egeria densa og Hydrilla verticillata - bedres. Imidlertid vil økt planteplankton­biomasse og humus kunne forverre lysforholdene for flere vannplanter.

Ifølge Gjershaug et al. (2009) har vasspest potensial til å spre seg nord til søndre Nordland ved predikerte klimaendringer for de neste 50 år. For Brønnøysund (søndre Nordland) innebærer dette en økning i årsmiddeltemperatur (lufttemperatur) på 1,58oC, og økte vinter- og sommertemperaturer på henholdsvis 1,94oC og 1,24oC. Det er ikke foretatt vurderinger for hva dette betyr for vanntemperaturen. Modellering gjort i Sverige viser at det er sannsynlig at både vasspest og smal vasspest kan etablere seg langs norskekysten nord til Nord-Trøndelag/Nordland med dagens temperaturer (Hallstan 2005).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 Øf Sarpsborg: Borregårdsparken fra 1939; Oslo: 4 lokaliteter fra 1925 20
( 20   *  1) 		Øs,OsA
1941 1960 Oslo 12
( 12   *  1) 		OsA
1961 1980 88
( 88   *  1) 		OsA,Op,Bu,Ve
1981 2000 220
( 220   *  1) 		Øs,OsA,Op,Bu,Te,Aa,Ro
2001 2016 400
( 400   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,Nt
1925 2016 588
( 588   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Elodea canadensis er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika, i områder med et temperert klima. Vasspest er der vanlig i innlandet rundt de store sjøene, i St Lawrence-dalen og på Stillehavskysten.

Vasspesten ble først observert i Europa i 1836, i en dam i Irland, hvor den allerede hadde vokst en tid. Arten er siden spredt til en rekke europeiske land og ble først rapportert fra Skottland i 1854, fra Tyskland, nær Berlin i 1859 og fra Polen omkring 1860. De første funn av arten i Skandinavia er fra Danmark i 1870, Sverige i 1871 og Finland rundt 1870. I Finland ble vasspest plantet i den botaniske hagen i Helsinki og herfra har planten spredt seg videre til hele landet. Vasspest ble først observert i den europeiske delen av Russland i 1880, i Latvia i 1872, i Litauen i 1884 og i Estland i 1905. Vasspest er vidt utbredt over hele verden og betraktes som et skadelig ugras i hele Europa, Asia, Afrika, Australia og New Zealand (Bowmer et al. 1995).

Vasspest finnes nå i hele Europa med unntak av Island, Grønland, Færøyene, Svalbard og Jan Mayen. I Danmark er arten vanlig overalt (Moeslund et al. 1990). I Sverige finnes den i hele den sørlige og sentrale delen av landet og langs kysten av Nord-Sverige (Larson & Willén 2006). I Finland er vasspest svært vanlig i mange innsjøer og tjern i den søndre delen av landet, og utbredelsen øker stadig (Finland´s National Strategy on Invasive Alien Species 2012). Vasspest er sjelden funnet i brakt vann, men er funnet i kunstige inn­hegninger i bukter både langs den svenske og den finske kysten av Bottenviken (Josefsson 2010).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kan ha kommet inn med akvarier, fiskeredskaper etc., trolig fra Europa heller enn direkte fra Nord-Amerika.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1925

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1925 Oslo: Østensjøvatn

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kalkrike dammer og tjern EN fremtidig 2.0-4.9
  • Oksygenmangel
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
  • Rask suksesjon
 2.0-4.9
Kalksjø EN fremtidig 2.0-4.9
  • Oksygenmangel
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
  • Rask suksesjon
 2.0-4.9
Klar intermediær innsjø VU° fremtidig 0.0-1.9
  • Oksygenmangel
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
  • Rask suksesjon
 0.1-1.9
Kroksjøer, meandere og flomløp EN fremtidig 2.0-4.9
  • Oksygenmangel
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
  • Rask suksesjon
 2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
 0.1-1.9
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
  • Oksygenmangel
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
 0.1-1.9
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
  • Oksygenmangel
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Eutrofiering
  • Rask suksesjon
 0.1-1.9
F4 Sterkt endrete elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F5 Sterkt endrete innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
til dyrebutikk (inkludert kjæledyr, miljøplanter i akvarier og terrarier, levende fôr, agn) Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med fiske/akvakulturutstyr Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
med fiske/akvakulturutstyr Spredning Ukjent Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Kan være spredt også ved tømming av akvarier.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5
  • Arten overlever ved temperaturer < 5°C

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Elodea canadensis.xlsx (115782 kB)
    En lang rekke opplysninger er ekskludert (26 %) fordi grunndataene er korrumperte gjennom NIVA og Miljødirektoratet, med feil koordinater, lokaliteter plassert i feil fylker, og generelt mangelfulle opplysninger. Dette er sterkt beklagelig, spesielt fordi NIVA er en av de viktigste informasjonsleverandørene for vannplantedata. Vi vet ikke i hvilket ledd korrumperingen er skjedd: hos dataleverandør, i GBIF eller i Artsdatabanken.
  • Elodea canadensis.csv (21452 kB)
    Analyse med mørketallsintervall 3-10.

Referanser

  • Faafeng, B. m.fl. 1981. Randsfjorden. Hovedrapport. NIVA-rapport lnr. 1342.
  • Rørslett, B. 1969. Spredning av vasspest, Elodea canadensis Michx., på Østlandet 1961-68. Blyttia 27: 185-193.
  • Mjelde, M., Hvoslef, S. 1986. Undersøkelser i Drammensfjorden 1982-1984. Delrapport 2: Høyere vegetasjon NIVA-rapport lnr 1818
  • Brandrud, T.E., Mjelde, M. 1999.. Vasspest (Elodea canadensis). Effekter på biologisk mangfold. NIVA-rapport lnr. 4075-99.
  • Fremstad, E. 2011.. Vasspest Elodea canadensis: første funn i Midt-Norge. Blyttia 69 (1): 56-58.
  • Hongve, D. 1973.. Vasspest, elodea canadensis Michx. i Jevnaker. Blyttia 31 (1): 17-18.
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
  • Mjelde, M., Berge, D., Edvardsen, H. 2011.. Handlingsplan mot vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii) i Norge. Direktoratet for Naturforvaltning. På høring
  • Rørslett, B. 1977. Vasspest (Elodea canadensis) på Østlandet fram til 1976. Blyttia 35: 61-66.
  • Rørslett, B. 1995. Vasspest, Elodea canadensis Michx, funnet på Vestlandet. Blyttia 53: 169-176
  • Mjelde, M., Lombardo, P., Johansen, S.W., Berge, D. 2012. Mass invasion of Elodea canadensis Michx –Impact on biodiversity (subm.)
  • Moeslund, B., Løjtnanat, B., Mathiesen, H., Lathiesen, L., Pedersen, A., Thyssen, N., Schou, J.C. 1990. Danske vandplanter. Vejledning i bestemmelse af planter i søre og vandløb. Danmarks Miljøundersøgelser. Miljønyt nr. 2
  • Larson, D., Willén, E. 2006. Främmande och invasionsbenägna vattenväxter i Sverige. Svens Bot. Tidskr. 100: 5-15.
  • Asaeda, T., Trung, V.K., Manatunge, J., og Bon, T.V. 2001. Modelling macrophyte-nutrient-phytoplankton interactions in shallow eutrophic lakes and the evaluation of environmental impacts Ecol. Eng. 16: 341–357
  • McKee, D., Hatton, K., Eaton, J. W., Atkinson, D., Atherton, A., Harvey, I., Moss, B. 2002. Effects of simulated climate warming on macrophytes in freshwater microcosm communities Aquatic Botany 74: 71–83
  • Gjershaug, J.O., Rusch, G.M., Öberg, S., og Qvenild, M. 2009. Alien species and climate change in Norway. An assessment of the risk of spread due to global warming. NINA report 468. 55 pp.
  • Hallstan, S. 2005. Global warming opens the door for invasive macrophytes in Swedish lakes and streams. Master thesis. Department of Environmental Assessment, Swedish University of agricultural Sciences, Uppsala. SLU Miljøanalys Rapport 2005:27
  • Bowmer, H.K. Jacobs, S.W.L., og Sainty, G.R. 1995. Identification, biology and management of Elodea canadensis, Hydrocharitaceae. Journal of Aquatic Plant Management 33: 13-19
  • Ministry of Agriculture and Forestry in Finland 2012. Finland´s National Strategy on Invasive Alien Species 126 pp.
  • Josefsson, M. 2011. NOBANIS - Invasive Species Fact Sheet – Elodea canadensis, Elodea nuttallii and Elodea callitrichoides.
  • Framstad, E., Hanssen-Bauer, I., Hofgaard, A., Kvamme, M., Ottesen, P., Toresen, R. Wright, R. Ådlandsvik, B., Løbersli, E. & Dalen, L. 2006. Effekter av klimaendringer på økosystem og biologisk mangfold. DN-utredning 2006-2: 62 pp.

Annet

  • Full:$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;Fægri, K. 1993. Hvorledes kom vasspesten til Norge? Blyttia 51:23-24.
  • Full:$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;Lye, K.A. 1971. Spreiinga av Elodea canadensis i Noreg. Blyttia 29 (1): 19-24.
  • Full:$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;Rørslett, B., Berge, D. 1986. Vasspest (Elodea canadensis) i 1980-åra. Blyttia 44: 119-125.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Elodea canadensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/150