Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Malus domestica eple

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten er en tradisjonell produksjonsart (i utstrakt bruk før 1700).

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Eple Malus x domestica er et middelsstort tre med frøreproduksjon, saftige frukter (bærepler), og frøspredning med fugler og pattedyr. Den er trolig en hybridart som antas å ha en sentralasiatisk opprinnelse, trolig med utgangspunkt i M. sieversii og med innslag av flere andre europeiske og asiatiske arter, deriblant vår stedegne villeple M. sylvestris (se Robinson et al. 2001, Forte et al. 2002, Harris et al. 2002, Pereira-Lorenzo et al. 2009, Velasco et al. 2010, Nikiforova et al. 2013, Cornille et al. 2013, Wani et al. 2015). Eple er en gammel kulturplante, også i Norge, og den har lenge vært et hovedelement i norsk fruktdyrkning. På grunn av uklare grenser mot den stedegne villeple vet man ikke eksakt hvor lenge, men enkelte kilder oppgir at det går tilbake til klostertiden. Den hybridiserer introgressivt med vår stedegne villeple (se Tollefsrud m.fl. 2014), og dette var bakgrunnen for at arten ble svartelistet i forrige vurderingsrunde (Gederaas m.fl. 2012). Det gyldige navnet på arten ser ut til å være M. pumila, og det foreligger et forslag for å konservere M. x domestica mot dette som foreløpig ikke er ferdig behandlet (se Qian m.fl. 2010 og Applequist 2014). I og med at eple er en tradisjonell produksjonsart, skal den ikke risikovurderes i denne runden.
Arten har økologiske effekter i norsk natur, og det er årsaken til at den ble vurdert til svært høg økologisk risiko i forrige vurderingsrunde i 2012. Forvilling av (dyrket) eple er først registrert så sent som i siste halvdel av 1800-tallet, og arten ble ikke funnet med antatt etablerte forekomster før på 1900-tallet. Arten har siden ekspandert jamt og trutt, med spredning inn i landet på Østlandet fra slutten av 1950-tallet og nordover i Nord-Norge fra 1980-tallet. Arten er fortsatt i klar ekspansjon, og denne vil med sikkerhet fortsette. Mengden er trolig sterkt undervurdert, også med mørketallene i spredningshistorikken, på grunn av mye manglende registreringer på Vestlandet der epledyrkingen står sterkest. Arten spres meget lett ut i skog og kratt med fugler og møter der den stedegne arten villeple M. sylvestris som den er interfertil med. Store deler av den norske populasjonen av villeple synes - basert på både morfologi og genetiske markører - å være genetisk forurenset fra (dyrket) eple, og ikke bare fra forvillete eksemplarer (Tollefsrud et al. 2014). Det skjer omfattende krysspollinering mellom plantete epletrær og villepler; de finnes gjennomgående i akkurat de samme områdene. Tollefsrud et al. anslår at minst halvparten av norske bestander av villeple er genetisk 'forurenset' fra (dyrket) eple. Risikoen for introgresjon fra eple inn i villeple ga den høye risikokategorien i 2012. Dyrket eple er forholdsvis ny som forvillet, ikke stort mer enn 2-3 generasjoner, og vi må forvente betydelig spredning og ekspansjon i framtida.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk i Norge

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 88
( 88   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho
1881 1900 136
( 136   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Aa,Va,Mr,St
1901 1920 372
( 372   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr
1921 1940 528
( 528   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1941 1960 116
( 116   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Ho,Sf,Mr
1961 1980 40
( 40   *  1) 		Øs,Bu,Aa,Va,Ho,St
1981 2000 376
( 376   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,No,Tr
2001 2016 1148
( 1148   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
Eple er en domestisert hybridart muligens med utgangspunkt i den asiastiske Malus sieversii, men med flere andre villeple-arter innblandet, inkludert den europeiske og vår hjemlige villeple M. sylvestris.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Eple dyrkes, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1843

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1843 Te Kviteseid: Lundevald 1900-1920 flere steder

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Eple dyrkes for salg i de varmeste strøkene på Øst-, Sør-, og Vestlandet og såvidt nord til Trøndelag. Det er ett av våre økonomisk viktigste fruktslag.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Tollefsrud, M. M., Sønstebø, J. H. & Åsen, P. A. 2014. Registrering og genetisk karakterisering av villeple i Norge. Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 18/2014.
  • Robinson, J.P., Harris, S.A. & Juniper, B.E. 2001. Taxonomy of the genus Malus Mill. (Rosaceae) with emphasis on the cultivated apple, Malus domestica Borkh. Plant Syst. Evol. 226: 35-58
  • Nikiforova, S.V., Cavalieri, D., Velasco, R. & Goremykin, V. 2013. Phylogenetic Analysis of 47 Chloroplast Genomes Clarifies the Contribution of Wild Species to the Domesticated Apple Maternal Line Mol. Biol. Evol. 30(8): 1751-1760
  • Wani, A.A., Dar, J.A. & Bhat, T.A. 2015. Malus x domestica Borkh. - from wild resources to present day cultivated apple
  • Pereira-Lorenzo, S., Ramos-Cabrer, A.M. & Fisher, M. 2009. Breeding Apple (Malus x Domestica Borkh) in: Breeding Plantation Tree Crops: Temperate Species (eds. Jain, S.M. & Priyadarshan, P.M.)
  • Cornille, A., Giraud, T., Smulders, M.J.M., Roldán-Ruiz, I. & Gladieux, P. 2014. The domestication and evolutionary ecology of apples Trends in Genetics 30(2): 57-65
  • Forte, A.V., Ignatov, A.N., Ponomarkenko, V.V., Dorokhov, D.B. & Savelyev, N.I. 2002. Phylogeny of the Malus (Apple Tree) Species, Inferred from the Morphological Traits and Molecular DNA Analysis Russian Journal of Genetics 38(10): 1150-1160
  • Harris, S.A., Robinson, J.P. & Juniper, B.E. 2002. Genetic clues to the origin of the apple Trends in Genetics 18(8): 426-430
  • Velasco, R. m.fl. 2010. The genome of the domesticated apple (Malus x domestica Borkh.) Nature Genetics 42(10): 833-839
  • Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge - med svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Qian, G.-Z., Liu, L.-F. & Tang, G.-G. 2010. (1933) Proposal to conserve the name Malus domestica against M. pumila, M. communis, M. frutescens, and Pyrus dioica (Rosaceae) Taxon 59(2): 650-652
  • Applequist, W.L. 2014. Report of the Nomenclature Committee for Vascular Plants: 66 Taxon 63(6): 1358-1371

URI

  • http://www.consideratecandidum.com/villepler/index.html

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Malus ×domestica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1497