Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lupinus perennis jærlupin

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,3DF

SE Svært høy risiko
HI Høy risiko
PH Potensielt høy risiko
LO Lav risiko
NK Ingen kjent risiko
NR Ikke risikovurdert

Økologisk effekt	14	24	34	44
	13	23	[33]	43
	12	22	32	42
	11	21	31	41
	Invasjonspotensial

Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 3DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Jærlupin Lupinus perennis er en flerårig, vel 0,5 m høy urt (staude) som danner klynger ved korte, krypende jordstengler, men som bare formerer seg med frø. Den kommer fra Nord-Amerika.

Jærlupin ble først funnet langs Sørlandsbanen i 1899 i VA Kristiansand. Den ble trolig brukt til restaurering langs anlegget. Utenom hovedområdet i sørvest er den så langt funnet spredt fra Ak Ås til Aust-Agder, i Ho (3 kommuner), MR Sula, ST Melhus, No Saltdal og Tr Tromsø. Jærlupin har ikke på langt nær nådd sitt potensielle areal som trolig omfatter låglandet og dalførene nord til indre Troms.

Jærlupin kom opplagt inn ved at den ble sådd ut for å stabilisere jernbaneskråninger på Sørlandet og Sørvestlandet siden den først ble funnet i 1899. Arten har hatt en jamn ekspansjon siden, både langs jernbanen og langs veier, og i senere tid helt nord til Tr Tromsø. De spredte forekomstene må imidlertid skyldes separate tilførsler, men det er uvisst hva eller hvem disse skyldes.

Jærlupin har et moderat invasjonspotensial med moderat lang forventet levetid i landet, men begrenset (til moderat) ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha middels store noegative økologiske effekter. De aller fleste funn av arten er fra veikanter og langs jernbaner eller skrotemark, men den ble meldt fra elvebredd i 1967 Ro Forsand, og senere et par steder i kanten av kystlynghei. Den har også begynt å etablere seg i andre, mindre påvirkete naturtyper som sanddynemark.

På røttene har jærlupin nitrogenfikserende knoller som tilfører ellers skrinn sand- og grusjord næring som kommer andre planter til gode. Tilstedeværelsen av jærlupin fører til tilstandsendringer knyttet til næringsstatus, jordstruktur og artssammensetning. Den fortrenger dermed hjemlige arter, inkludert sårbare og truete, trolig mest risikabelt i sørlig sanddynemark.

Konklusjon

Jærlupin vurderes til høg økologisk risiko, på grunn av et moderat invasjonspotensial i kombinasjon med middels stor økologisk effekt. Dette er et trinn ned fra svært høg risiko i vurderingen i 2012, på grunn av endret beregningsmåte for ekspansjonshastighet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3 60 - 649 år

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier

Beskrivelse av data: Arten er kjent med totalt nærmere 150 forekomster i de fleste fylker nord til Troms, hvorav ca. halvparten av forekomstene er fra etter 2000. Estimert forekomstareal på 720 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium: B2
Rødlistekategori: VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år): 136
Nedre kvartil: 114
Øvre kvartil: 160

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3 Middels effekt

E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Artene i naturtypen		Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket	Effekt	Lokal skala	Type interaksjon	Distanseeffekt	Dokumentert	Gjelder dokumentasjonen norske forhold
T21		Ja	Moderat	Ja	Konkurranse om plass	Nei	Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3 ≥ 2%

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

	Kjent	Mørketall (faktor)			Estimert totaltall (kjent * mørketall)
		Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Bestandsstørrelse			1
Forekomstareal (km²)	144	3	5	10	432	720	1440
Utbredelsesområde (km²)	200000

Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Jærlupin har potensielt utbredelsesområde i hele landet nord til og med Troms (minst). Den har nådd omtrent dette området (polygonet), men har ikke på langt nær nådd sin mulige tetthet i forekomstareal. Vi forventer minst en tredobling de kommende 50 år.

	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)	1200	2200	4200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

	Fylke	Kjent	Potensiell
Øs	Østfold		✘
OsA	Oslo og Akershus	✘	✘
He	Hedmark		✘
Op	Oppland		✘
Bu	Buskerud	✘	✘
Ve	Vestfold		✘
Te	Telemark	✘	✘
Aa	Aust-Agder	✘	✘
Va	Vest-Agder	✘	✘
Ro	Rogaland	✘	✘
Ho	Hordaland	✘	✘
Sf	Sogn og Fjordane		✘
Mr	Møre og Romsdal	✘	✘
St	Sør-Trøndelag	✘	✘
Nt	Nord-Trøndelag	✘	✘
No	Nordland	✘	✘
Tr	Troms	✘	✘
Fi	Finnmark
Sv	Svalbard med sjøområder
Jm	Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fra	Til og med	Sted	Forekomstareal km²	Kommentar	Fylker
1881	1900	VA Farsund 1899; Kristiansand 1900	8 ( 8 * 1)		Va
1901	1920			Sikkert til stede langs Sørlandsbanen.
1921	1940	Te: Kragerø 1940; Ro Hå 1927 1934, Lund 1932	16 ( 16 * 1)		Te,Ro
1941	1960	bl.a. Ro Sokndal 1949	24 ( 24 * 1)		Ro
1961	1980		52 ( 52 * 1)		Aa,Va,Ro
1981	2000		64 ( 64 * 1)		OsA,Va,Ro,Ho,Mr,Nt,Tr
2001	2016		68 ( 68 * 1)		Bu,Aa,Va,Ro,Ho,St,Nt,No,Tr
1899	2016		144 ( 144 * 1)		OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral

Nord- og Mellom-Amerika

Subtropisk - Uspesifisert

Nord- og Mellom-Amerika

Jærlupin er utbredt i østlige Canada og USA sør til Sørstatene (nemoral til subtropisk).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal

Europa

Temperert - Nemoral

Europa
Nord- og Mellom-Amerika

Subtropisk - Uspesifisert

Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som restaureringstiltak på jernbaneskråninger, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1899

	Ikke-forplantningsdyktige individ		Forplantningsdyktige individ		Levedyktig avkom		Bestand
	År	Sted	År	Sted	År	Sted	År	Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur							1899	VA Kristiansand: Mosby, "jernbaneskraaningen"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn	Kategori	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)
Sørlig etablert sanddynemark	EN	fremtidig	2.0-4.9	Sandstabilisering Eutrofiering	2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode	Navn	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)
T35	Sterkt endret fastmark med løsmassedekke	0.0-1.9		0.0
T32	Semi-naturlig eng	0.0-1.9		0.0
T21	Sanddynemark	2.0-4.9	Sandstabilisering Eutrofiering	2.0-4.9
T40	Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng	0.0-1.9		0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori	Introduksjon til eller spredning i norsk natur	Hyppighet	Abundans	Tidspunkt	Utdypende informasjon
egenspredning	Spredning	Tallrike ganger pr. år	Ukjent	Pågående
til restaureringstiltak	Introduksjon	Flere ganger pr. 10. år	Ukjent	Kun historisk	Stabilisering av jernbaneskråninger på Jæren og Sørlandet.
med kjøretøy (biler, tog)	Introduksjon	Flere ganger pr. 10. år	Ukjent	Pågående

Reproduksjon

Seksuell reproduksjon
Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter: Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter: Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter: Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden: Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Lupinus perennis.xls (103936 kB)
Artsobservasjoner er ekskludert på grunn av at observasjoner dokumentert med fotos viser at jær- og sandlupin ofte forveksles.
Lupinus perennis.csv (5767 kB)
Analysen er kjørt med mørketallsintervall mellom 3 og 10.

Referanser

Elven, R. & Fremstad, E. 2000. Fremmede planter i Norge, Flerårige arter av slekten lupin Lupinus L. Blyttia 58: 10-22

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lupinus perennis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1492