Lonicera nigra svartleddved

Svartleddved Lonicera nigra er en busk fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den er forholdsvis ny som prydbusk i norske hager. Den reproduserer seksuelt med frø. Fruktene er saftige bær som spres med fugl.

Svartleddved er forholdsvis ny som prydbusk i norske hager. Den frøreproduserer i Norge og ble først funnet forvillet med et par busker, spirt opp fra frø (sikkert etter fuglespredning), på friområdet Ola Narr i Oslo i 1989. I 1994 ble arten funnet etablert i en annen del av samme område, og der er den nå nokså vanlig med 2-3 generasjoner. Arten kan komme til å få en nokså rask spredning på søndre Østlandet. Den er godt tilpasset norske forhold. De andre norske lokalitetene foreløpig er: Øf Spydeberg: sørøst for Lysern fra 2008, He Stange: Tokstadvika fra 2002 og Tokstadberget fra 2003, og Op Gran: Hov fra 2002. Det kan tenkes at denne arten vil etablere seg best og raskest i innlandet.

Arten er en relativt langlevd busk. Den har frøreproduksjon og setter bra mengder med saftige bær. Disse spres med fugl direkte ut fra hager til skog og kratt, med direkte etablering i mindre påvirkete naturtyper. Arten er innført som hagebusk og er godt hardfør i Norge, særlig i sørøst, og kanskje særlig i innlandet.

Invasjonspotensialet er begrenset (med usikkerhet til moderat), som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten er relativt ny som prydbusk, og det er derfor foreløpig ingen store mengder av den i norsk natur. Det er likevel en økning å spore i det begrensede materialet, som tyder på at arten kan være i starten på en ekspansjon.

Arten er ikke kjent med noen negative økologiske effekter. Den er allerede etablert i noen få skogbestander, men med lang generasjonstid vil det ta noe tid før den blir noen problemart. Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten fra naboland.

Svartleddved vurderes å ha lav risiko i norsk natur. Dette skyldes en kombinasjon mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.