Lupinus polyphyllus hagelupin

Hagelupin Lupinus polyphyllus er en vel 1 m høy, flerårig urt (staude) som formerer seg med frø. Planten kan også spres med biter av jordstengler. På røttene utvikles bakterieknoller som fikserer nitrogen. Arten kommer fra vestlige Nord-Amerika.

Hagelupin ble først dokumentert i samlingene som forvillet i 1913, men da godt etablert (He Åsnes: "Forvildet her og der langs jernbanelinjen fra Flisa til Heradsbygden."). Arten hadde en langsom ekspansjon, med stadig nye funn vekk fra hager, langs veier og langs jernbane, fram til ca. 1980 eller noe tidligere, da den regelrett eksploderte og knapt ble samlet eller notert mer. Utbredelsen og bakgrunnen for arten fram til årtusenskiftet er skissert hos Elven & Fremstad (2000). Artsobservasjoner har imidlertid ført til at arten igjen rapporteres slik at den er funnet i 6163 forekomstruter (som gir et dokumentert forekomstareal på 24652 km2) i perioden 2001-2016 mot 246 forekomstruter i perioden 1981-2000. Fram til og med år 2000 var det kun tre innsamlinger som dokumentasjon for Sogn og Fjordane, men arten var vanlig langs praktisk talt hver eneste vei i fylket (og framsto på de fleste prospektkort fra fylket!).

Arten ble introdusert til Europa i 1826 som prydplante (Fremstad 2010). I senere tid er den sådd ut for å stabilisere jordmasser langs veier og jernbaner, der trafikken har bidratt til å spre den videre. Den har også i stigende grad spredt seg ut fra mange hager. Foruten å innta kantsoner og skrotemark, har den etablert seg på mange elveører, særlig i Midt-Norge. Potensialet for videre spredning langs vassdragene er meget stort. Den er flere steder etablert også i kantene av gråor-heggeskog og løvkratt langs vassdrag.

Invasjonspotensialet er stort. Hagelupin har en forventet evig levetid i landet. Arten har hatt en ekstremt høg ekspansjonshastighet (1900-3400 m/år) i landet siden 1980-tallet, men har nå inntatt hele sitt potensielle utbredelsesområde (polygon) i Norge, til og med fjordstrøkene i Finnmark. Det er imidlertid fortsatt potensial for fortetning sjøl om ekspansjonshastigheten nok vil gå ned.

Arten vurderes å medføre store økologiske effekter. Hagelupin etablerer seg lett på steinete elveører der den konkurrerer med bl.a. klåved Myricaria germanica (NT), og i tillegg trolig også andre sårbare eller truete arter. De nitrogenfikserende knollene bidrar også til tilstandsendring knyttet til næringsstatus i det ellers næringsfattige substratet, og bereder grunnen for andre arter (Fremstad 2007, 2010). Den endrer klåvedkrattenes struktur, erosjon/sedimentasjon og næringstilførsel.

Hagelupin vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter knyttet til nitrogenfiksering/eutrofiering og fortrengning.