Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Sorbaria sorbifolia rognspirea

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Rognspirea Sorbaria sorbifolia er en 1-2 m høy, rikt grenet busk. Den formerer seg med frø, har klonal vekst med krypende jordstengler og kan danne omfattende kratt. Den kommer fra Sibir og Nordøst-Asia. Arten har vært dyrket som prydbusk siden 1800-tallet. Den er funnet i skrotemark (veikanter og -skråninger, avfallsplasser o.l.), men også i sanddyne, elvemæl, flommarksskog, åpen flommark, mys- og sumpskog, tørr furuskog, bergskorte, gjengroende eng m.m.
En annen art av slekta, Sorbaria grandiflora fra Øst-Sibir, har nå langt på vei erstattet vanlig rognspirea som salgsvare og i bruk i anlegg (P.A. Pedersen, pers. medd.). Den oppgis av hagebruket å ha noe mindre omfang av rotskudd, som kan være et miljøproblem med vanlig rognspirea, men andre kilder (se http://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?taxonid=253789&isprofile=0&) rapporterer at også denne arten setter mye rotskudd ("root-suckers") og dessuten formerer seg med frø. Det kan tenkes at det forvillete materialet som ligger til grunn for vurderingen av vanlig rognspirea her, omfatter begge artene. Materialet i herbariene er ikke revidert.

Rognspirea har vært dyrket som prydplante i Norge siden 1800-tallet. Den første registreringen av forvillet plante er fra 1922 Ho Kvam, men inntil 1980 var det forholdvis få funn av arten (totalt 8). Omtrent 75 % av beleggene er fra etter 2000. Både før og etter kan en regne med et visst mørketall, for arten er trolig lite samlet fordi det ofte er vanskelig å avgjøre om bestandene en finner er gjenstående, er blitt plantet på litt odde steder eller er forvillet. Den er handelsvare med herdighet 8 og plantes mye, ikke minst i anlegg, rabatter og veiskråninger. Den er funnet nord til Øst-Finnmark, og i vinterkalde områder som He Trysil, Op Skjåk, ST Røros og Tydal og Fi Sør-Varanger. Rognspirea har stort potensial til å etablere seg i mesteparten av landet, og vil gjøre det i økende grad, også i innlandsområder. Den formerer seg både med frø og med rotskudd.

Arten er innført som hageplante og hovedsakelig spredt ut i norsk natur ved hageutkast, i mindre grad ved egen frøspredning.

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Arten har moderat økologisk effekt med moderat til sterk fortrengning lokalt i flere fuktige naturtyper. Den blir svært mye plantet i anlegg (parker, kirkegårder, offentlige bygninger) og langs veinettet. Den vokser raskt til store kratt som trenger ut hjemlige arter, både vanlige og sårbare/truete, i enkelte bestander av flomskogmark, åpen flommark og i myrkanter. Den finnes også ellers på vasskanter og elveører. Den har potensial til å endre naturtypers struktur, i første omgang slike som er lysåpne: skog- og veikanter, skrotemark og eng og beitemark som ikke lenger brukes, men også på vasskanter og elveører. Etter hvert vil den sannsynligvis også komme til å gå inn i lysåpne skogtyper på tørr til frisk mark.

Konklusjon

Rognspirea vurderes til svært høg økologisk risiko, et steg opp fra vurderingen til høg risiko i 2012. Årsaken til økningen er at arten er blitt tydelig mer hyppig (over 30 % av alle funn er gjort fra og med 2011, dvs. etter grunnlaget for 2012-vurderingen) og at de økologiske virkningene er blitt mer synlige, eksempelvis på flommark.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Over 200 etablerte forekomster med stort antall reproduserende skudd (ramets) i hver. Titusener av reproduserende "individer", og dessuten i rask økning. Anslått forekomstareal (med mørketall) ligger på 2700 km2 og tilsvarer NT og høyeste skår på median levetid.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
200
Nedre kvartil
183
Øvre kvartil
218

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T18 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
V2 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T18 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 900 2 3 5 1800 2700 4500
Utbredelsesområde (km2) 335000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Hele landet er potensielt utbredelsesområde, opp og nord til skoggrensa. Det er en meget sterk økning i forekomstareal de siste 16 årene, med nesten en seksdobling av kjente funn. Dette skyldes mye Artsobservasjoner. Vi har anslått en tredobling de neste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 5400 8100 13500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Rognspirea har vært dyrket som prydplante i Norge siden 1800-tallet. Den første registreringen av forvillet plante er fra 1922 Ho Kvam, men inntil 1980 var det forholdvis få funn av arten (totalt 8). Omtrent 75 % av beleggene er fra etter 2000. Både før og etter kan en regne med et visst mørketall, for arten er trolig lite samlet fordi det ofte er vanskelig å avgjøre om bestandene en finner er gjenstående, er blitt plantet på litt odde steder eller er forvillet. Den er handelsvare med herdighet 8 og plantes mye, ikke minst i anlegg, rabatter og veiskråninger. Den er funnet nord til Øst-Finnmark, og i vinterkalde områder som He Trysil, Op Skjåk, ST Røros og Tydal og Fi Sør-Varanger. Rognspirea har stort potensial til å etablere seg i mesteparten av landet, og vil gjøre det i økende grad, også i innlandsområder. Den formerer seg både med frø og med rotskudd.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 32
( 32   *  1)
Øs,He,Bu,Ho,Sf,Nt
1941 1960 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Aa,Ho
1961 1980 20
( 20   *  1)
OsA,Te,Va
1981 2000 128
( 128   *  1)
Øs,He,Bu,Aa,Va,Ro,Ho,St,Nt,No,Tr,Fi
2001 2016 716
( 716   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1922 2016 944
( 944   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Asia
Sibir og Nordøst-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, trolig kommet fra europeiske naboland og ikke direkte fra Asia.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1922

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1922 Ho Kvam: Strandebarm, Kalveskår, forvillet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

URI

  • http://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?taxonid=253789&isprofile=0&

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Sorbaria sorbifolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1447