Sorbaria sorbifolia rognspirea

Rognspirea Sorbaria sorbifolia er en 1-2 m høy, rikt grenet busk. Den formerer seg med frø, har klonal vekst med krypende jordstengler og kan danne omfattende kratt. Den kommer fra Sibir og Nordøst-Asia. Arten har vært dyrket som prydbusk siden 1800-tallet. Den er funnet i skrotemark (veikanter og -skråninger, avfallsplasser o.l.), men også i sanddyne, elvemæl, flommarksskog, åpen flommark, mys- og sumpskog, tørr furuskog, bergskorte, gjengroende eng m.m.
En annen art av slekta, Sorbaria grandiflora fra Øst-Sibir, har nå langt på vei erstattet vanlig rognspirea som salgsvare og i bruk i anlegg (P.A. Pedersen, pers. medd.). Den oppgis av hagebruket å ha noe mindre omfang av rotskudd, som kan være et miljøproblem med vanlig rognspirea, men andre kilder (se http://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?taxonid=253789&isprofile=0&) rapporterer at også denne arten setter mye rotskudd ("root-suckers") og dessuten formerer seg med frø. Det kan tenkes at det forvillete materialet som ligger til grunn for vurderingen av vanlig rognspirea her, omfatter begge artene. Materialet i herbariene er ikke revidert.

Rognspirea har vært dyrket som prydplante i Norge siden 1800-tallet. Den første registreringen av forvillet plante er fra 1922 Ho Kvam, men inntil 1980 var det forholdvis få funn av arten (totalt 8). Omtrent 75 % av beleggene er fra etter 2000. Både før og etter kan en regne med et visst mørketall, for arten er trolig lite samlet fordi det ofte er vanskelig å avgjøre om bestandene en finner er gjenstående, er blitt plantet på litt odde steder eller er forvillet. Den er handelsvare med herdighet 8 og plantes mye, ikke minst i anlegg, rabatter og veiskråninger. Den er funnet nord til Øst-Finnmark, og i vinterkalde områder som He Trysil, Op Skjåk, ST Røros og Tydal og Fi Sør-Varanger. Rognspirea har stort potensial til å etablere seg i mesteparten av landet, og vil gjøre det i økende grad, også i innlandsområder. Den formerer seg både med frø og med rotskudd.

Arten er innført som hageplante og hovedsakelig spredt ut i norsk natur ved hageutkast, i mindre grad ved egen frøspredning.

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Arten har moderat økologisk effekt med moderat til sterk fortrengning lokalt i flere fuktige naturtyper. Den blir svært mye plantet i anlegg (parker, kirkegårder, offentlige bygninger) og langs veinettet. Den vokser raskt til store kratt som trenger ut hjemlige arter, både vanlige og sårbare/truete, i enkelte bestander av flomskogmark, åpen flommark og i myrkanter. Den finnes også ellers på vasskanter og elveører. Den har potensial til å endre naturtypers struktur, i første omgang slike som er lysåpne: skog- og veikanter, skrotemark og eng og beitemark som ikke lenger brukes, men også på vasskanter og elveører. Etter hvert vil den sannsynligvis også komme til å gå inn i lysåpne skogtyper på tørr til frisk mark.

Rognspirea vurderes til svært høg økologisk risiko, et steg opp fra vurderingen til høg risiko i 2012. Årsaken til økningen er at arten er blitt tydelig mer hyppig (over 30 % av alle funn er gjort fra og med 2011, dvs. etter grunnlaget for 2012-vurderingen) og at de økologiske virkningene er blitt mer synlige, eksempelvis på flommark.