Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | [21] | 31 | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2B
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk.
Thoracochaeta johnsoni er en liten, 3-4 mm lang, brun flue som tilhører familien springfluer (Sphaeroceridae). Fluen legger sine egg i tangvoller hvor larvene lever av de råtnende algene. Arten er beskrevet fra Seattle, og har sannsynligvis sin opprinnelse i Nord-Amerika. I Europa ble arten først påvist i Storbritannia i 1999, og er senere også funnet i Italia (Skuhrava et al. 2011).
Arten er ikke kjent fra Norge, men det er ikke usannsynlig at den kan spre seg til tangvoller og lignende habitater i Sør-Norge.
Vi vet lite om artens spredning over større avstander, men arten kan tenkes å spres med drivgods (f.eks. tang festet til trevirke, plastavfall e.l.)
De to nærstående artene Thoracochaeta johnsoni og T. seticosta har begge sin opprinnelse i Nord-Amerika, og ble første gang oppdaget i Europa i Storbritannia i 1999. Snart 20 år etter, kan det se ut som om T. seticosta i større grad har lykkes i å etablere seg i Nord-Europa, men dette kan skyldes tilfeldigheter. Begge arter trives relativt langt nord i Stillehavet (Bristish Columbia og Japan), og kan begge utmerket godt tilpasse seg et kjølig klima.<!--�(4�� -->
Det er ikke dokumentert effekter på andre organismer i samme livsmiljø.
Thoracochaeta johnsoni tilhører en stor fluefamilie som er dårlig undersøkt i Norge. Få funn gjør det vanskelig å foreta en tilfredsstillende risikovurdering i Norge. På grunn av varmen som produseres ved nedbrytningen av alger, har arter som lever i tangvoller god beskyttelse mot et kaldt vinterklima. Sjansen for etablering av denne arten i norsk natur er derfor til stede selv om den må vurderes som relativt lav ut fra nåværende kunnskapsnivå om arten. Da det heller ikke er grunn til å tro at arten vil utgjøre noen stor økologisk effekt, risikovurderes arten til "lav risiko".
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 1 < 10 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Arten har sin naturlige forekomst i relativt varme områder av kloden, og det er naturlig å anta at mildere vintre vil kunne gi arten bedre sjanser til å overleve i marginale områder som Nord-Europa.
Arten vil først og fremst kunne påvirke organismesammensetningen i tangvoller i supralittoralsonen.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | ||||||||
| Forekomstareal (km2) | ||||||||
| Utbredelsesområde (km2) | ||||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 20 | 100 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | |||
| OsA | Oslo og Akershus | |||
| He | Hedmark | |||
| Op | Oppland | |||
| Bu | Buskerud | |||
| Ve | Vestfold | |||
| Te | Telemark | |||
| Aa | Aust-Agder | |||
| Va | Vest-Agder | ✘ | ||
| Ro | Rogaland | ✘ | ||
| Ho | Hordaland | |||
| Sf | Sogn og Fjordane | |||
| Mr | Møre og Romsdal | |||
| St | Sør-Trøndelag | |||
| Nt | Nord-Trøndelag | |||
| No | Nordland | |||
| Tr | Troms | |||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Arten er ikke kjent fra Norge, men det er ikke usannsynlig at den kan spre seg til tangvoller og lignende habitater i Sør-Norge.
Arten er opprinnelig fra Nord-Amerika, men har spredt seg til andre steder i verden. I Europa er arten rapportert fra Storbritannia og Italia (Rohacek 2001).
Arten er knyttet til tang- og driftsvoller langs kysten, men kan også forekomme i tilknytning til annet dødt marint materiale (døde østersskall) (Mijhara et al. 1998). Vi vet svært lite om hvordan arten spres, men sannsynligvis kom den til Europa som blindpassasjer.
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | ||||||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T24 | Driftvoll |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| MS-M7 | Dødt plantemateriale i marine systemer |
|
|
0.0 | ||
| TS-T10_3 | tang og tare |
|
|
0.0 | ||
| MS-M8 | Døde dyr i marine systemer |
|
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| øvrig/ukjent forurensning | Introduksjon | Ukjent | 11 - 100 | Kun i fremtiden | Arten har larver som utvikler seg i råtnende tang i supralittoralsonen. Vi vet lite om hvordan slike organismer spres som blindpassasjerer. Man kan tenke seg at tang med larver kan følge med bildekk, rekve, o.l, og på den måten spres over store avstander. Voksne, kjønnsmodne individer kan også tenkes å spres med flytende plastavfall o.l. |
| øvrige blindpassasjerer | Introduksjon | Ukjent | 11 - 100 | Kun i fremtiden | Arten har larver som utvikler seg i råtnende tang i supralittoralsonen. Vi vet lite om hvordan slike organismer spres som blindpassasjerer. Man kan tenke seg at tang med larver kan følge med bildekk, rekve, o.l, og på den måten spres over store avstander. Voksne, kjønnsmodne individer kan også tenkes å spres med flytende plastavfall o.l. |
Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Thoracochaeta johnsoni, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1440