Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 4DE
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Hagelupin Lupinus polyphyllus er en vel 1 m høy, flerårig urt (staude) som formerer seg med frø. Planten kan også spres med biter av jordstengler. På røttene utvikles bakterieknoller som fikserer nitrogen. Arten kommer fra vestlige Nord-Amerika.
Hagelupin ble først dokumentert i samlingene som forvillet i 1913, men da godt etablert (He Åsnes: "Forvildet her og der langs jernbanelinjen fra Flisa til Heradsbygden."). Arten hadde en langsom ekspansjon, med stadig nye funn vekk fra hager, langs veier og langs jernbane, fram til ca. 1980 eller noe tidligere, da den regelrett eksploderte og knapt ble samlet eller notert mer. Utbredelsen og bakgrunnen for arten fram til årtusenskiftet er skissert hos Elven & Fremstad (2000). Artsobservasjoner har imidlertid ført til at arten igjen rapporteres slik at den er funnet i 6163 forekomstruter (som gir et dokumentert forekomstareal på 24652 km2) i perioden 2001-2016 mot 246 forekomstruter i perioden 1981-2000. Fram til og med år 2000 var det kun tre innsamlinger som dokumentasjon for Sogn og Fjordane, men arten var vanlig langs praktisk talt hver eneste vei i fylket (og framsto på de fleste prospektkort fra fylket!).
Arten ble introdusert til Europa i 1826 som prydplante (Fremstad 2010). I senere tid er den sådd ut for å stabilisere jordmasser langs veier og jernbaner, der trafikken har bidratt til å spre den videre. Den har også i stigende grad spredt seg ut fra mange hager. Foruten å innta kantsoner og skrotemark, har den etablert seg på mange elveører, særlig i Midt-Norge. Potensialet for videre spredning langs vassdragene er meget stort. Den er flere steder etablert også i kantene av gråor-heggeskog og løvkratt langs vassdrag.
Invasjonspotensialet er stort. Hagelupin har en forventet evig levetid i landet. Arten har hatt en ekstremt høg ekspansjonshastighet (1900-3400 m/år) i landet siden 1980-tallet, men har nå inntatt hele sitt potensielle utbredelsesområde (polygon) i Norge, til og med fjordstrøkene i Finnmark. Det er imidlertid fortsatt potensial for fortetning sjøl om ekspansjonshastigheten nok vil gå ned.
Arten vurderes å medføre store økologiske effekter. Hagelupin etablerer seg lett på steinete elveører der den konkurrerer med bl.a. klåved Myricaria germanica (NT), og i tillegg trolig også andre sårbare eller truete arter. De nitrogenfikserende knollene bidrar også til tilstandsendring knyttet til næringsstatus i det ellers næringsfattige substratet, og bereder grunnen for andre arter (Fremstad 2007, 2010). Den endrer klåvedkrattenes struktur, erosjon/sedimentasjon og næringstilførsel.
Hagelupin vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter knyttet til nitrogenfiksering/eutrofiering og fortrengning.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 >= 10%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 4 Stor effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 4 Stor effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Myricaria germanica | NT | Nei | Fortrengning | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T18 | Ja | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T30 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 ≥ 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 26000 | 2 | 3 | 4 | 52000 | 78000 | 104000 | |
Utbredelsesområde (km2) | 400000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 78000 | 117000 | 130000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | ✘ | ✘ | |
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Hagelupin ble først dokumentert i samlingene som forvillet i 1913, men da godt etablert (He Åsnes: "Forvildet her og der langs jernbanelinjen fra Flisa til Heradsbygden."). Arten hadde en langsom ekspansjon, med stadig nye funn vekk fra hager, langs veier og langs jernbane, fram til ca. 1980 eller noe tidligere, da den regelrett eksploderte og knapt ble samlet eller notert mer. Utbredelsen og bakgrunnen for arten fram til årtusenskiftet er skissert hos Elven & Fremstad (2000). Artsobservasjoner har imidlertid ført til at arten igjen rapporteres slik at den er funnet i 6163 forekomstruter (som gir et dokumentert forekomstareal på 24652 km2) i perioden 2001-2016 mot 246 forekomstruter i perioden 1981-2000. Fram til og med år 2000 var det kun tre innsamlinger som dokumentasjon for Sogn og Fjordane, men arten var vanlig langs praktisk talt hver eneste vei i fylket (og framsto på de fleste prospektkort fra fylket!).
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1901 | 1920 | Øf Moss, He Åsnes, Vf Horten |
16
( 16 * 1) |
Øs,He,Ve | |||
1921 | 1940 | Øf Rakkestad, Ak Bærum, AA Arendal |
12
( 12 * 1) |
Øs,OsA,Aa | |||
1941 | 1960 |
108
( 108 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Mr,St | ||||
1961 | 1980 |
128
( 128 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St | ||||
1981 | 2000 |
984
( 984 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr | ||||
2001 | 2016 |
24652
( 24652 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi | ||||
1913 | 2016 |
25360
( 25360 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1913 | He Åsnes: Flisa - Heradsbygd |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37-C-3 | avfallsdeponi o.l. |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43-C-1 | plener, parker og liknende |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T18 | Åpen flomfastmark |
|
10.0-19.9 |
|
2.0-4.9 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
5.0-9.9 |
|
5.0-9.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | Arten har omsetningsforbud i landet. |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
til restaureringstiltak | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Kun historisk | Arten har inngått i frøblandinger brukt til restaurering på veikanter osv. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lupinus polyphyllus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/144