Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Thoracochaeta seticosta

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk.

Thoracochaeta seticosta er en liten, 3-4 mm lang, brun flue som tilhører familien springfluer (Sphaeroceridae). Fluen legger sine egg i tangvoller hvor larvene lever av de råtnende algene. Arten har sin opprinnelse i Nord-Amerika, men har spredt seg til Europa hvor de eldste funnene går tilbake til 1980-tallet.

Arten er kjent fra to lokaliteter i Norge, en lokalitet hver av fylkene Rogaland og Møre og Romsdal.

Vi vet lite om artens spredning over større avstander, men arten kan tenkes å spres med drivgods (f.eks. tang festet til trevirke, plastavfall e.l.). Innenfor landets grenser vil arten kunne spres naturlig langs kysten tilsvarende andre arter med samme levevis.

Arten trives langt nord i Canada, og bør derfor kunne ha potensiale for å spre seg og overleve vinteren langs store deler av norskekysten.

Det er ikke dokumentert effekter på andre organismer i samme livsmiljø.

Konklusjon

Arten har i løpet av de siste 30 årene spredt seg til en rekke land i Nord-Europa. Arten trives relativt langt nord i Nord-Amerika, og er i tillegg med sitt levevis godt beskyttelse mot et kaldt vinterklima. Sjansen for spredning og permanent etablering av denne arten i norsk natur er derfor relativt stor. Den økologisk effekten vurderes som liten, og arten vuderes til "lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B2a(ii)c(iii)
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
5
Beskriv underliggende antakelser og data
Gjetning basert på funnfrekvens siste 50 år. Vi må anta at arten kan være oversett.
Ekspansjonshastighet i m/år
130.08

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

det er naturlig å anta at mildere vintre vil kunne gi arten bedre sjanser til å overleve i marginale områder.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten vil først og fremst kunne påvirke tangvoller i supralittoralsonen.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 4 15 30 32 120 240
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arter er knyttet til tangvoller (i øvre littorale sone) hvor larvene lever av døde alger. I tangvoller gir varmen som produseres ved nedbrytningen av algene en god beskyttelse mot et kaldt vinterklima. Sjansen for etablering av denne arten i norsk natur er derfor stor. Dersom arten greier klimaet i Møre og Romsdal, er det stor sannsynlighet for at arten over tid vil kunne spres til store deler av kysten i Sør-Norge, kanskje også nordover i landet.

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 30 50 150

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er kjent fra to lokaliteter i Norge, en lokalitet hver av fylkene Rogaland og Møre og Romsdal.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1980 2011 2 2
( 2   *  100) 		8
( 8   *  3) 		Det eldste funnet i Norge er fra Rogaland (Forsand, Songesand, 5 mai 1985 (1 hann), Leg. T. Jonassen (Artsobservasjoner). Arten ble før dette (Florén 1992) publisert fra Møre og Romsdal (Vartdalsfjorden, 26 juni 1986 (1 hann), Leg. H Florén & U Johnsen). Ro,Mr
1950 2017 Ro,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Vi vet lite om artens spredning i Europa, men det er interessant at den på Sjælland i Danmark allerede er kjent fra en rekke lokaliteter og synes å være vidt utbredt (Rohacek & Marshall 2000).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Arten karakteriseres her som terrestrisk, men er utelukkende knyttet til littoral-/supralittoralsonen. Arten ble beskrevet i 1925 fra Washington i Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
I Europa ble arten første gang publisert fra Europa i 1992 (Florén 1992) basert på funn fra Norge (1986) og Sverige (1987). Arten ble med andre ord ikke først publisert fra England i 1999 slik det fremgår i Skuhrava et al. (2010). Senere har arten også blitt påvist i Danmark (Skuhrava et al. 2010, Fauna Europaea 2017). I tillegg til Europa, er arten også kjent fra Russland Far East, og fra Japan (Rohacek 2001).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten er knyttet til tang- og driftsvoller langs kysten, men vi vet lite om hvordan arten spres.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1980-1989

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1985 Rogaland, Forsand Vet ikke

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0
TS-T10_3 tang og tare
0.0
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0
MS-M7 Dødt plantemateriale i marine systemer
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent forurensning Introduksjon Ukjent 11 - 100 Ukjent Arten har larver som utvikler seg i råtnende tang i supralittoralsonen. Vi vet lite om hvordan slike organismer spres som blindpassasjerer. Man kan tenke seg at tang med larver kan følge med bildekk, rekve, o.l, og på den måten spres over store avstander. Voksne, kjønnsmodne individer kan også tenkes å spres med flytende plastavfall o.l.
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Ukjent 11 - 100 Ukjent Arten har larver som utvikler seg i råtnende tang i supralittoralsonen. Vi vet lite om hvordan slike organismer spres som blindpassasjerer. Man kan tenke seg at tang med larver kan følge med bildekk, rekve, o.l, og på den måten spres over store avstander. Voksne, kjønnsmodne individer kan også tenkes å spres med flytende plastavfall, i påvekst på båter o.l.
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år 11 - 100 Pågående Tangvoller forekommer langs hele kysten, noe som gjør det enkelt for arten å spre seg.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt.
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt.

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Florén, Folke 1989. Distribution, phenology and habitats of the lesser dung fly species (Diptera, Sphaeroceridae) of Sweden and Norway, with notes from adjacent countries Entomologisk Tidskrift 110: 1-29
  • Rohacek, Jindrich (Ed.) 2001. World catalog of Sphaeroceridae (Diptera) SLEZSKÉ ZEMSKÉ MUZEUMS 414
  • Skuhrava, M. et al. 2010. Diptera. Chapter 10. In: Roques, A. et al. (Eds.) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4 (2): 553-602.
  • Rohácek, J. & Marshall, S.A. 2000. A world revision of the seaweed fl y genus Thoracochaeta Duda (Diptera: Sphaeroceridae: Limosininae). Part 2: Palaearctic species Studia Dipterologica 7: 313-372
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Thoracochaeta seticosta, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. October) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1439