Lilium martagon krøll-lilje

Krøll-lilje Lilium martagon har trolig vært etablert i norsk natur før år 1800. Arten er en langlevd flerårig urt som stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia, kanskje så langt øst som Mongolia. Den er en gammel og fortsatt nesten like populær hagestaude i Norge, særlig brukt i store skogshager og parker. Arten var etablert da den første gang ble funnet forvillet i Oslo: Abbediengen i 1856, og den har trolig vært dyrket i hager fra middelalderen, med sikkerhet fra 1600-tallet da Ludvig Rosenkrantz bestilte den inn til baroniet i Rosendal i Ho Kvinnherad i 1667. All senere erfaring med arten tilsier at den raskt har spredt seg ut i naturen i Rosendal (men manglende i botanisk utforskning gjør at den først ble oppdaget av botanikere i Rosendal i år 2000!). Arten etablerer seg meget lett i næringsrik lauvskog og blandingsskog, både i skogkanter og midt inne i mørk skog, og flere bestander som ble notert for første gang på 1800-tallet, står riktig bra fortsatt. Arten spres hovedsakelig med frø, men lokal formering kan også skje ved deling av lauker. Arten er i langsom ekspansjon (et tilsynelatende brudd i veksten mellom 1960 og 1980 skyldes bare manglende interesse), muligens med raskere ekspansjon etter 1980. Den er godt etablert med solid reproduserende bestander minst nord til Tr Tromsø og inn til Mjøsområdene (He, Op).

Arten er i dag et regulært innslag i mange bestander av lågurt- og høgstaudeskog sørpå og er godt naturalisert i høgstaude-bjørkeskog nord til Tromsø. Den forventes å øke i mengde, men har kanskje nådd sitt potensielle utbredelsesområde. Den danner store, tette bestander og har trolig en viss fortrengnings-effekt, men skal ikke risikovurderes fordi den har vært i landet, og i naturen, altfor lenge.