Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lilium lancifolium tigerlilje

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Tigerlilje Lilium lancifolium (tidligere L. tigrinum) er en storvokst flerårig urt fra Øst-Asia, fra Kina og Japan nord til sørlige Russisk fjerne østen. Den formerer seg med frø og med yngleknopper fra bladhjørnene. Yngleknopp-formering er det mest sannsynlige i Norge, men frøformering har vært angitt som trolig årsak til minst én av forekomstene i norsk natur. Arten er bare funnet noen få steder i bergskorter, på strand (uspesifisert) og i skog.

Tigerlilje dyrkes en god del som hagestaude, men forviller seg overraskende sjelden. Den kan spre seg med frø og yngleknopper fra bladhjørnene, og den kan også bli spredt med utkast fra hager. Alle de fire kjente forekomstene er litt vekk fra hager og tyder ikke på direkte utkast: VA Mandal: Tregde 1968, Øf Moss: Vannem 2000, AA Tvedestrand: Ytre Lyngør 2000, og Oslo: Ekebergskråningen 2003. I Moss ble den funnet i ei kløft i berg, noe som tyder på spredning av frø eller yngleknopper med maur. Antallet individer i norsk natur overstiger neppe 20 foreløpig.

Arten er innført som hageplante og sprer seg ut fra hager ved frø, yngleknopper og trolig ved utkast. Ingen videre spredning er dokumentert.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset (til kort) median levetid og liten ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Tigerlilje vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan være i ferd med å få stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon og yngleknopper), men er foreløpig ikke kjent med mer enn ytterst få forekomster og trolig under 20 individer. Arten utgjør neppe noen fare for norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Fire kjente forekomster og knapt mer enn 20 individer kjent fra Norge i dag, men med mørketall. Estimert forekomstareal på 48 km2 tilsier EN etter B2-kriterien, men vi angir usikkerhet nedover på grunn av svært få kjente forekomster og individer (D1 og D2-kriteriene).
Gjeldende rødlistekriterium
B2 D1 D2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0,7
Beskriv underliggende antakelser og data
Tre nye forekomster på 48-49 år tilsier 3x4x3=36/49 = 0,7 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
28.6

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil trolig være begrenset til de varmere delene av boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 16 1 3 5 16 48 80
Utbredelsesområde (km2) 7180
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

De få funnene gjør det vanskelig å anslå noe om økning i forekomstareal og om potensiell utbredelse. Vi anslår at arten har potensial i kyststrøk på Østlandet og Sørlandet og at den kanskje kan doble sitt forekomstareal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 32 96 160

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Tigerlilje dyrkes en god del som hagestaude, men forviller seg overraskende sjelden. Den kan spre seg med frø og yngleknopper fra bladhjørnene, og den kan også bli spredt med utkast fra hager. Alle de fire kjente forekomstene er litt vekk fra hager og tyder ikke på direkte utkast: VA Mandal: Tregde 1968, Øf Moss: Vannem 2000, AA Tvedestrand: Ytre Lyngør 2000, og Oslo: Ekebergskråningen 2003. I Moss ble den funnet i ei kløft i berg, noe som tyder på spredning av frø eller yngleknopper med maur. Antallet individer i norsk natur overstiger neppe 20 foreløpig.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1961 1980 VA Mandal: Tregde 1968 4
( 4   *  1) 		Va
1981 2000 Øf Moss: N f Vannem 2000; AA Tvedestrand: Ytre Lyngør 2000 8
( 8   *  1) 		Øs,Aa
2001 2016 Oslo: Ekeberg 2003 4
( 4   *  1) 		OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Øst-Asia: Kina, Japan, Korea, sørlige Russisk fjerne østen.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra (men sikkert ikke direkte fra Øst-Asia).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1968

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1968 VA Mandal: Tregde

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
øvrig/ukjent rømming/forvilling Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lilium lancifolium, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1432