Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | (21) | [31] | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet ned.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Stor nøkketunge Ligularia dentata er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon, men uten sterk klonal spredning. Frøene spres med vind over begrensete avstander. Den kommer fra Kina og Japan. Arten etablerer seg best i noe næringsrik lågurt- og høgstaudeskog, men er funnet mange steder på frodig skrotemark (veikanter, grøftekanter).
Stor nøkketunge er relativt nylig blitt populær som hagestaude. Den ble funnet første gang i Ak Asker: Nesøya i 1964, men registrert etablert først i Tr Tromsø: Kvaløysletta i 2001. I løpet av 16 år har den fått ni mer eller mindre etablerte forekomster i No Narvik og Evenes og Tr Tromsø. Den er ekspansiv og kan forventes å bli mye mer hyppig framover.
Arten er innført som hageplante og sSpredt ut fra hager med utkast og med vindspredte frukter. Videre egenspredning skjer med vindbårne frukter.
Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til begrenset, en kombinasjon av moderat (til begrenset) median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet (150-200 m/år).
Arten har foreløpig ingen kjente økologiske effekter og forventes heller ikke å få effekter som overstiger terskelverdien til en liten effekt de kommende 50 år. Arten kan etablere og spre seg i noe næringsrik skog (lågurt- og høgstaude-typer), er storvokst, men synes ikke å ha noen merkbar fortrengnings-effekt på stedegne arter innen rimelig framtid.
Stor nøkketunge vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Dette er en nedgradering fra potensielt høg risiko ved vurderingen i 2012. Nedgraderingen skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensialet. Arten er nokså nylig tatt i bruk som hagestaude og er særlig populær nordpå. Den er helt hardfør. Den sprer seg ut i eng og skogkanter og har potensial for å etablere seg meget godt i næringsrik skog. Det er uvisst hvor sterk ekspansjonen vil bli. Den er storvokst nok til å kunne fortrenge andre planter, men det vil ta lang tid før en slik effekt vil merkes. Foreløpig er den bare kjent fra 9 (10) forekomster, hver på noen få kvadratmeter.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år ⇓
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år ⇓
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-3 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-18 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 28 | 2 | 3 | 5 | 56 | 84 | 140 | |
Utbredelsesområde (km2) | 3870 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 150 | 240 | 420 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | |||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | ✘ | ||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Stor nøkketunge er relativt nylig blitt populær som hagestaude. Den ble funnet første gang i Ak Asker: Nesøya i 1964, men registrert etablert først i Tr Tromsø: Kvaløysletta i 2001. I løpet av 16 år har den fått ni mer eller mindre etablerte forekomster i No Narvik og Evenes og Tr Tromsø. Den er ekspansiv og kan forventes å bli mye mer hyppig framover.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1961 | 1980 | Ak Asker: nordre Nesøya 1964 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
2001 | 2016 | No Narvik 2016, Evenes fra 2008; Tr Tromsø fra 2001 |
28
( 28 * 1) |
No,Tr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1964 | Ak Asker: nordre Nesøya | 2001 | Tr Tromsø: Kvaløya, Karveslettveien |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-3 | lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-7 | bærlyng-lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-18 | høgstaudeskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ligularia dentata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1426