Sorbus koehneana hvitrogn

Kvitrogn Sorbus koehneana blir en 2-3 m høy busk (men kan stammes opp til å bli et lite tre) med svært findelte blad med flere, men smalere, småblader enn vår rogn. Arten har mange små hvite frukter og skiller seg derfor lett fra alle andre arter som finnes forvillet her i Norge. Den formen av kvitrogn som er i handelen hos oss ('Hvitrogn Ås' trolig tilhørende småarten S. frutescens; P.H. Salvesen, pers.comm.), formerer seg på apomiktisk vis med frø, og den tilhører en underserie med minst sju seksuelle og mer enn 20 apomiktiske arter som hovedsakelig kommer fra fjellene i sørlige og sentrale Asia (Salvesen 2009). Navnet koehneana brukes for en samleart som deles opp i flere apomikte småarter. Materialet som er solgt som prydtre i landet vårt tilhører antageligvis dels S. frutescens og dels S. eburnea.

Kvitrogn ble ble først oppdaget i 1995 på Molneset i Tr Harstad, tilsynelatende selvsådd (ved fuglespredning), neste gang i 2005 på en komposthaug ved Vea landsbruksskole i He Ringsaker. Tre år senere ble den oppdaget som etablert i Tr Harstad på Hinnøya der den angis "I kant av skogholt mot eng, rikelig." Arten har nokså spredte forekomster i Norge, noe som tyder på separate spredninger fra plantet materiale.

Arten er mye plantet, og fuglespredning med frø er registrert flere steder.

Kvitrogn har (per idag) moderat invasjonspotensial, med begrenset median levetid (med usikkerhet til moderat) og moderat ekspansjonshastighet. Det er først med funnene på Hinnøya at arten er blitt etablert, og det er vanskelig å si noe om hvilket potensial denne har for videre spredning i Norge. Hele 5 nye dokumenterte forekomster av arten bare i 2016 tilsier imidlertid at dette er en art som bør følges med. Den er dessuten angitt som både herdig og nøysom.

Arten har foreløpig ingen kjente eller antatte negative økologiske effekter.

Kvitrogn vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Den er en mye plantet art i Norge, og fuglespredning med frø er registrert flere steder. Den er funnet i norsk natur spredt i 7 ulike fylker helt nord til Tr Harstad. Det er vanskelig å spå noe om hvilket potensiale denne har for videre spredning i Norge, men den er angitt å være både nøysom og relativt herdig, og den overvintrer både nordover til Tromsø og i kaldt innenlandsklima på Østlandet. Det kan godt være at denne arten kan spre seg ytterligere, men det er ingen grunn til å tro at den vil utgjøre noen signifikant økologisk trussel i norsk natur.