Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Spiraea alba hvitspirea

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kvitspirea Spiraea alba er en 0,5-1,5 m høy prydbusk. Den formerer seg med frø og rotskudd. Den kommer fra østlige deler av Nord-Amerika. Kvitspirea er trolig blitt brukt i norske hager siden 1800-tallet, men har neppe vært vanlig. Arten er rimelig hardfør.

Kvitspirea Spiraea alba og breispirea S. latifolia er nært beslektet og regnes av mange forfattere som to underarter av én art. Materialet som ligger i databasene, er ikke godt revidert, og noen opplysninger ligger trolig på feil art. Det generelle bildet blir likevel trolig det samme.

Siden første funn i 1917 (Ho Osterøy) er kvitspirea funnet fjorten ganger fra Oslo-Akershus til Rogaland, men arten er funnet hyppigere de siste 20 årene enn tidligere. Dette kan skyldes at den har vært oversett tidligere, men det kan også være at den er under raskere spredning. Vi har observert arten flere ganger uten at den er blitt samlet eller dokumentert på annet vis, spesielt på indre Sørlandet.

Arten er innført som hageplante. Den sprer seg både med frø og rotskudd.

Invasjonspotensialet mer moderat, et resultat av har moderat median levetid i landet (med usikkerhet til begrenset) og en moderat ekspansjonshastighet.

Kvitspirea er bare funnet i sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark: gangvei, veikant, fuktig og brakk eng, krattskog og skogkant, og litt på flommark. Arten er for sjelden til å få noen negativ økologisk effekt.

Konklusjon

Kvitspirea vurderes til låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensiale.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert fra omlag 15 forekomster i landet samt et mørketall på 4. Dette gir et forekomstareal på omlag 240 km2. Ut fra B2-kriteriet tilsvarer det EN. Det virker ikke rimelig på en busk som er i spredning. Vi setter VU, men med usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
229
Nedre kvartil
167
Øvre kvartil
285

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 60 2 4 6 120 240 360
Utbredelsesområde (km2) 24100
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Det kan virke som arten er i nokså rask ekspansjon i landet, og arten er funnet betydelig oftere de siste 20 årene enn tidligere. Samme funnfrekvens de neste 50 år vil vil gi et forekomstareal på over 500 km2. Vi anslår en tredobling de kommende tiår. Arten er hardfør og har potensial for å etablere seg i store deler av landet, men vi anslår Østlandet og Vestlandet nord til Sogn og Fjordane som potensielt utbredelsesområde. Vi har ikke sett arten ofte dyrket lengre nord.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 360 720 1080

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Siden første funn i 1917 (Ho Osterøy) er kvitspirea funnet fjorten ganger fra Oslo-Akershus til Rogaland, men arten er funnet hyppigere de siste 20 årene enn tidligere. Dette kan skyldes at den har vært oversett tidligere, men det kan også være at den er under raskere spredning. Vi har observert arten flere ganger uten at den er blitt samlet eller dokumentert på annet vis, spesielt på indre Sørlandet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Ho Osterøy: Hamraneset 1917 4
( 4   *  1) 		Ho
1921 1940 Oslo/Akershus 1933 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 Ro Eigersund: Lagård 1989; AA Grimstad: Søm 2000 8
( 8   *  1) 		Ro
2001 2016 52
( 52   *  1) 		OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va,Ro
1917 2016 60
( 60   *  1) 		OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Østlige Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1917

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1917 Ho Osterøy: Hamraneset 2000 AA Grimstad: Søm

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Spiraea alba.xlsx (14168 kB)
    Fire nye funn fra Buskerud kommer i tillegg pga nye dataregisteringer ved NHM. De tidligste funnene som kommer fram i spredningshistorikken er ikke dataregistrert.
  • Spiraea albamod.csv (1412 kB)
    Script kjørt med et mørketallsintervall på 3-10. Noen årstall er lett modifisert for å få obervasjonene over 10 år. Flere funn er imidlertid ikke inkludert i kjøringen (se kommentar under ekspansjonshastighet), så ekspansjonshastigheten er ikke overestimert.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Spiraea alba, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1404