Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lepidium latifolium strandkarse

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,3DF

Med usikkerhet: HI (SE)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] (43)
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 3DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Strandkarse Lepidium latifolium er en flerårig art som danner store kolonier ved vegetativ vekst. Den har effektiv frøreproduksjon, og frøene spres stort sett med havstrømmer. Arten stammer fra Sørøst-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Noen kilder angir den som hjemlig også i andre deler av Europa nord til Sør-Skandinavia. Den inntar strandenger, grisne tangvoller og stein- og grusstrender i øvre geolittoral og epilittoral sone.

Strandkarse er en av de nokså få fremmede karplantene der vi kan følge innførselen og spredningen lett. Den synes å ha hatt tre dokumenterte innførsler, i Oslo med ballast i 1862, uten noen videre spredning; i Øf Moss: Kanalen (mellom Jeløya og fastlandet) fra 1920, kanskje med kornimport eller mer trolig med ballast; og i He Stange: Stange kornsilo i 2003, uten noen videre spredning. Hele dagens utbredelse, som omfatter hele Oslofjorden og noe nedover Skagerrak-kysten til AA Risør, synes å stamme fra den vellykkete innkomsten og etableringen i strandsonen i Moss fra 1920 (eller tidligere), kanskje supplert med noe egenspredning med havstrømmer fra våre naboland. Spredningen synes bare å ha skjedd i sjøen, med strømmer. Første dokumenterte spredning er i 1946 til Te Kragerø. Viktige spredninger senere, med første dokumentasjonsdato, er til Eløya i Øf Rygge 1969, Finnøya i AA Risør 1985, innover fjorden til Sauholmen i Ak Vestby i 1987, til Ak Nesodden og Asker (innafor Drøbaksundet) i 1998, over fjorden til Bu Hurum: Tofte og Mølen i 1999 og 2001, og inn til Oslo i 2001. Arten nærmest eksploderte i utbredelse fra 1980-tallet.

Arten er innført med ballastjord og kanskje én eller få ganger som forurensning i korn (det er uvisst om den eneste eller i all fall viktigste utgangsforekomsten for spredning i Norge skyldes ballastjord eller korn. Videre spredning skjer med frø og kanskje deler av jordstengel med havstrømmer.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til stort, som en kombinasjon av moderal (til lang) median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har allerede mer enn 70 enkeltforekomster, med et stort antall reproduserende "individer" (ramets).

Arten vurderes til å ha middels store økologiske effekter. Den fortrenger de fleste andre planter i øvre geolittoral sone på grunn av at den danner store, tette bestander som skygger og trenger ut nesten alle andre karplanter. Naturtypene inneholder sjeldne og sårbare planter som påvirkes negativt når strandkarse ekspanderer.

Konklusjon

Strandkarse vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til svært høg risiko, som en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og middels store økologiske effekter. Arten har nærmest eksplodert i strandsonene ved Oslofjorden fra 1980-tallet og er nå en trussel mot annen strandvegetasjon. Den er meget ekspansiv i øverste del av fjøresonen og blir ofte dominerende. Den etablerte seg raskt der den kan overta dominansen og endrer strukturen i tangvoller, grus- og steinstrender og strandenger. Den fortrenger de fleste andre, stedegne planter der, både vanlige og sjeldne/sårbare som disse naturtypene har et nokså stort innslag av, spesielt ved Oslofjorden og Skagerrakkysten der arten slår til. Den endrer hele strukturen i vegetasjonen fra et flerarts-system til et tilnærmet enarts-system, og der den slår til på strandeng overvokser den alt annet fordi den skaper et nytt og mer høgvokst sjikt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Mer enn 70 enkeltforekomster med trolig mer enn 1000 reproduserende skudd (ramets). I klar økning. Estimert forekomstareal på 876 km2 tilsier rødlistekategori VU (trygg i mer enn 60 år) ut fra B2-kriteriet, men med usikkerhet oppover for en langlevd og solid etablert art.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
400
Nedre kvartil
326
Øvre kvartil
487

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T12-C-2 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T29-C-2 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Trolig begrenset til boreonemoral sone, og økologiske effekter begrenset til samme sone. Økologiske effekter begrenset til havstrandenger og grusstrender av sørlig type (Skagerrak-kysten og Oslofjorden).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 292 2 3 5 584 876 1460
Utbredelsesområde (km2) 5320
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 5

Potensiell utbredelse

Arten har potensial for å spre seg langs kysten visere sørover og vestover, kanskje til Rogaland. Ekspansjonen de siste 20 årene er sterk og vi anslår at arten kan tredoble sitt forekomstareal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1800 2600 4200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Strandkarse er en av de nokså få fremmede karplantene der vi kan følge innførselen og spredningen lett. Den synes å ha hatt tre dokumenterte innførsler, i Oslo med ballast i 1862, uten noen videre spredning; i Øf Moss: Kanalen (mellom Jeløya og fastlandet) fra 1920, kanskje med kornimport eller mer trolig med ballast; og i He Stange: Stange kornsilo i 2003, uten noen videre spredning. Hele dagens utbredelse, som omfatter hele Oslofjorden og noe nedover Skagerrak-kysten til AA Risør, synes å stamme fra den vellykkete innkomsten og etableringen i strandsonen i Moss fra 1920 (eller tidligere), kanskje supplert med noe egenspredning med havstrømmer fra våre naboland. Spredningen synes bare å ha skjedd i sjøen, med strømmer. Første dokumenterte spredning er i 1946 til Te Kragerø. Viktige spredninger senere, med første dokumentasjonsdato, er til Eløya i Øf Rygge 1969, Finnøya i AA Risør 1985, innover fjorden til Sauholmen i Ak Vestby i 1987, til Ak Nesodden og Asker (innafor Drøbaksundet) i 1998, over fjorden til Bu Hurum: Tofte og Mølen i 1999 og 2001, og inn til Oslo i 2001. Arten nærmest eksploderte i utbredelse fra 1980-tallet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: Tøyen og trolig Grønlia (ballast) 8
( 8   *  1)
OsA
1881 1900 Oslo: Tøyen 4
( 4   *  1)
OsA
1901 1920 Øf Moss: Kanalen fra 1920 4
( 4   *  1)
Trolig også Oslo: Tøyen Øs
1921 1940 Øf Moss; Oslo: Tøyen 1933 8
( 8   *  1)
Øs,OsA
1941 1960 Øf Moss; Te Kragerø: Korset 1946? 8
( 8   *  1)
Øs,Te
1961 1980 Øf Moss, Rygge fra 1969; Oslo 20
( 20   *  1)
Trolig også Te Kragerø Øs,OsA
1981 2000 84
( 84   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa
2001 2016 276
( 276   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve
1862 2016 304
( 304   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Sørøst-Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn med ballastjord, kanskje også som forurensning med korn, fra naturlig utbredelsesområde, kanskje også egenspredning med havstrømmer fra naboland.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1862

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1862 Oslo: "Tøien, ballastpladsen i Xania" [mulig to lokaliteter; "ballastpladsen" er Grønlia" 1920 Øf Moss: Kanalen [mellom Jeløya og fastlandet]

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Sørlig strandeng EN fremtidig 2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T12-C-2 strandenger i øvre geolitoral og supralitoral
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T24-C-1 beskyttede og moderat eksponerte driftvoller
0.0-1.9
0.0
T29-C-2 stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Kommet inn i hvert fall én gang med korn (He Stange), kanskje også på artens første kjente etableringsplass i Norge i Øf Moss.
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Spredning med havstrømmer.
egenspredning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Spredning med havstrømmer fra naboland (Danmark og/eller Sverige, hvor arten også er fremmed).

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lepidium latifolium, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1396